Den islamske republikkens formannskap i bevegelsen, som omfatter 120 land fra India til Karibia, blir en sjanse for Iran til å øke sin internasjonale innflytelse i tre år framover, samtidig som USA gjør det som er mulig for å isolere landet.
Selv om Den alliansefrie bevegelsen (NAM) sliter for å beholde sin relevans etter at den kalde krigen tok slutt, vil det diplomatiske søkelyset gi Iran en velkommen mulighet til å demonstrere at USAs forsøk på isolering ikke har lyktes.
Rundt 35 statssjefer og regjeringssjefer er ventet til møtet i Teheran, blant dem Indias Manmohan Singh, Cubas Raul Castro og Mohamed Mursi, som blir den første egyptiske presidenten som besøker Iran siden den islamske revolusjon i 1979.
- LES OGSÅ:
Rykter har gått om at Nord-Koreas nye leder Kim Jong-un skulle delta, men torsdag ble det avkreftet. I stedet kommer parlamentspresidenten Kim Yong-nam.
Ban Ki-moon deltar
Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøker møtet, trass i sterkt press fra USA og Israel, ikke minst etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad nylig gjentok påstanden om Israel som en kreftsvulst som ikke har noen plass i Midtøsten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
En talsmann for Ban, Martin Nesirky, avviser kritikken og sier at Ban ikke vil nøle med å ta opp kontroversielle temaer som Irans atomprogram, terrorisme, menneskerettigheter og borgerkrigen i Syria.
En FN-diplomat påpeker at NAM er en betydelig internasjonal organisasjon, og at Ban ikke har noe annet valg enn å delta.
- LES OGSÅ:
En annen diplomat peker på at bekymringene om Iran både når det gjelder menneskerettigheter, atomprogrammet og støtten til Syria, deles av mange andre ledere som er til stede, men at det ikke hindrer dem i å reise.
Syria blir vrient
Ved å være vertskap og påtroppende formannsland spiller Iran en viktig rolle i utformingen av sluttkommunikeet og kan dermed sole seg i verdens søkelys. Men eksponeringen kan bli sur når debatten dreier inn på konflikten i Irans nære allierte og nabo Syria.
En analyse som professor Peter Willetts ved City University har gjort, viser at 70 av de 120 NAM-medlemmene stemte for resolusjonen i FNs hovedforsamling i august som fordømte Syria. Bare åtte stemte imot sammen med Russland og Kina.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Gitt NAM-landenes sterke motvilje mot innblanding i de indre anliggender til utviklingslandene, er denne avstemningen en påfallende demonstrasjon av hvor stor vemmelse de fleste føler mot volden i Syria, sier han.
– Det blir et pinlig nederlag for Iran, også på hjemmefronten, om de må være vertskap for en forsamling som fordømmer den syriske regjeringen, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Blant dem som deltar, er også emir Sheikh Hamad bin Khalifa al Thani i Qatar, som er en av de viktigste støttespillerne for opprørerne i Syria.
Det kan også bli pinlig for Iran om Ahmadinejad sin vane tro bruker talerstolen til en ny brannfakkel mot Israel, et land mange NAM-land har et greit forhold til, selv om de også kritiserer politikken mot palestinerne.
En tredje vei
NAM hadde sitt første møte i Jugoslavias hovedstad Beograd i 1961 og oppsto som en bevegelse av land som ikke ville tvinges til å ta stilling i den kalde krigen mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen.
De fremste initiativtakerne var Jugoslavias president Josip Broz Tito, Indias statsminister Jawaharlal Nehru, Egypts president Gamal Abdel Nasser, Ghanas president Kwame Nkrumah og Indonesias president Sukarno.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Trass i at bevegelsens troverdighet som alliansefri ble rokket ved gjennom sovjetallierte Cubas framtredende rolle, klarte den likevel å holde sammen.
Etter den kalde krigen forsøker bevegelsen å profilere seg som talerør for den tredje verden, og betoningen av utviklingsspørsmål gjør at den ofte har sin brodd rettet særlig mot USA.
(©NTB)