Mer enn 40 år etter at den ble innført, opplyste i dag Myanmars informasjonsdepartement at mediesensuren i landet er avskaffet.
Tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, mener avskaffelsen kan være nok et positivt skritt fra regimets side.
– Tiden fremover blir en test
– Hvis avskaffelsen av sensuren er genuin, så er det et nytt positivt steg som regimet fortjener ros for. De har gjort en rekke grep den siste tiden mot et åpnere samfunn.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Siden han overtok styringen i landet i fjor, har den tidligere generalen Thein Sein innført en rekke endringer. Suu Kyi ble invitert inn i varmen, 600 politiske fanger er siden sluppet fri og regimet har inngått våpenhvile med opprørsgrupper. Og nå slakker de altså på kontrollen med mediene i landet.
– Vi vil helt sikkert i tiden fremover få en test på om dette er full mediefrihet eller ikke, sier Bondevik til nrk.no.
Han mener det er langt igjen før det er demokrati og åpenhet i landet.
– Nå venter et nytt valg i 2015, og vi får se hvor fritt det blir. I tillegg må de løslate flere politiske fanger som fortsatt sitter fengslet. Men reformene som har blitt innført av regimet den siste tiden tyder på at de mener alvor.
– Må bekreftes
Pressesensuren i Myanmar har vært blant de strengeste i verden, på linje med Nord-Korea og verre enn i Kina.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Forhåndssensuren har tidligere omfattet alt fra aviser til sangtekster og eventyr. For mer ukontroversielle publikasjoner ble sensuren opphevet allerede i fjor, mens politiske og religiøse publikasjoner har måttet vente til nå.
Oslo-baserte Democratic Voice of Burma (DVB) har i over 20 år vært en kritisk stemme mot militærjuntaen som styrte landet med jernhånd i nesten 50 år.
Aya Chan Naing, sjefsredaktør i DVB, mottok i dag meldingen om avskaffelsen av sensuren med en viss reservasjon.
– Dette er ett steg, men det er ikke fullstendig, og må dessuten bekreftes først, sier han til nrk.no.
Han er positiv til utviklingen i landet, og mener det går fremover, men er ikke overbevist om at Myanmar nå får full mediefrihet over natten.
– Kan fortsatt gi bøter i ettertid
Tidligere måtte de politiske og religiøse publikasjonene sende sitt innhold innom statskontoret for pressesensur for forhåndsgodkjenning - og sensurering.
Artikkelen fortsetter under bildet
Dette blir ikke lenger nødvendig, men Aya Chan Naing mener at regimet fortsatt kan ha metoder for å stilne sine kritikere.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Publikasjonene slipper å gå gjennom sensur på forhånd, men regimet vil fortsatt kunne gi bøter i ettertid, hvis de ikke liker innholdet. Maksimumsboten ligger på over 30 000 kroner, og vil svi veldig mye. I tillegg har myndighetene mulighet til å inndra lisensen til de forskjellige mediene i bestemte perioder, forteller han.
Chan Naing mener mediene nå vil være forsiktig i starten og avvente regimets reaksjoner.
– Hvis regimet mener det de sier, og ikke slår ned på det de ikke liker, så vil det bli mer og mer åpenhet.
Vil flytte hjem igjen
DVB har base i Oslo, er uavhengig, og sender usensurerte nyheter via satellitt og kortbølge til Myanmar.
Informasjon og båndlagte intervjuer har opp gjennom årene blitt smuglet ut av hjemlandet, og kringkastet fra Norge.
I 2007 hadde radiokanalen blitt kjent over hele verden.
Under munkeopprøret dette året sendte et nettverk av videojournalister ut bilder som viste hva som skjedde. Innsatsen ble belønnet med både Oscar-statuett og Nobels fredspris-nominasjoner.
- LES OGSÅ:
Nå skal DVB forsøke å flytte inn i Myanmar igjen.
– Vi har de siste månedene forsøkt å flytte vår base inn i Myanmar igjen. Vi har fått en viss anerkjennelse av myndighetene. Vi får blant annet være til stede på pressekonferanser og snakke med vanlige borgere uten innblanding, men vi får for eksempel ikke lov til å registrere oss i landet, forteller han.
– Det er ikke noe vits for oss å flytte tilbake til Myanmar hvis vi blir sensurert.
Så gjenstår det å se om regimet holder sitt løfte. To nyhetsmagasin ble nylig suspendert etter å ha publisert artikler som ikke var forhåndsgodkjent for tidlig. Det førte til store demonstrasjoner blant journalister i landet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: