Haredim - de som skjelver foran Gud

Taxien jeg satt i ble vinket tilside av to ultraortodokse menn. I følget var også en tenåring, alle tre kledd i svart og hvitt med lange sidelokker foran ørene under svarte hatter.

Mens taxisjåføren snakket med dem, satte unggutten seg i baksetet ved siden av meg.

Jeg sjekket kjapt at jeg var anstendig antrukket og at ermene på genseren gikk betryggende nedenfor albuene. Men til liten nytte. Mennene var hissige for et eller annet, og dro plutselig den unge haredi mannen raskt ut av drosjen.

– Hørte du hva de sa? spurte sjåføren megetsigende.

– Nei, sa jeg.

– De ville ikke sitte i samme bil som deg fordi du er «goy».

«Goy» er et nedsettende ord for ikke - jøde.

Episoden fikk meg til å føle meg som om jeg var skitten og uren.

Men etterhvert har jeg oppdaget at de ultra-ortodokse, som kalles haredim (de som skjelver foran Gud) , hater sionister og jøder som ikke holder sabbaten hellig langt mer enn de forakter meg.

Fordi jøder som ikke følger religionens påbud og regler, forsinker Messias' komme.

Tilbake til fremtiden

Å gå inn i de ultra-ortodokses nabolag er som å gå inn i en annen verden, og et samfunn som eksisterte for 100 år siden i Øst-Europa.

På gateoppslag leser vi: «Døtre av Israel! Toraen krever at dere kler dere sømmelig!»

• Les: Den jødiske kampen om Jerusalem

Deres verden begynte for 5772 år siden, da de mener Gud skapte lyset og jordkloden på seks dager. At det er funnet dinosaurrester som er 65 millioner år gamle, spiller ingen rolle her.

De ultraortodokse lever strengt etter jødedommens religiøse lover, forbud og påbud. Deres liv skilles seg helt ut fra sekulære og mindre religiøse israeleres levesett.

Fire hovedretninger

Det finnes fire hovedretninger innen jødedommen:

• Den liberale reformretningen, som er mest utbredt i USA
• Den konservative retningen
• Den ortodokse
• Den mest konservative og fundamentalistiske: den ultraortodokse

Men også innenfor haredi-miljøet finnes flere retninger, men de svartkledde har likevel mest felles.

Mange av mennene bruker tiden til å sitte på religiøse studiesentre som «kollel» eller «yeshiva».

Kvinnene har som regel nok med å holde orden på den stadig voksende barneflokken og hjemmet. For hver haredi-familie får mange barn, og 12 unger er ikke uvanlig.

At mange haredi-menn ikke jobber, er et evig debattema i Israel siden det betyr at skattebetalerne må bære byrden for dem som bare lever på barnebidrag.

Men de svartkleddes eksplosive befolkningsvekst har gjort dem til en maktfaktor innad i Israel. Ikke bare er de mange, de har også fått politisk makt og sitter i Netanyahus koalisjonsregjering.

Like og ulike

Selv om de ultraortodokse menn og kvinner ser like ut for utenforstående, er de inndelt i mange rivaliserende grupper.

Den mest ytterliggående heter Neturei Karta, «Byens voktere». De er erklærte anti-sionister, og deres leder Rabbiner Hirsh mener at sionismen er det aller verste som har hendt jødene.

– Sionismen tar det jødiske folk og endrer det fra å være Guds folk til å bli et hvilket som helst folk i en hvilken som helst stat. Sionismen fører dermed det jødiske folk vekk fra Gud og religionen, sa rabbien til NRK tidligere.

«Dette er palestinsk område», «Ned med sionismen» og «Ja til Arabere, nei til sionister». Til og med et grafitti-hakekors sto uovermalt i Jerusalem-bydelen Mea Shearim i mange måneder.

• Les: Israel - grensene og bosettingene

Andre, som Shas-partiet, som hovedsaklig et parti for ultraortodokse sefardiske jøder, anerkjenner staten Israel og sitter i nasjonalforsamlingen Knesset og i Benjamin Netanyahus regjering.

Shas leder og innenriksminister Eli Ishai, sa det rett ut under siste regjeringsforhandlinger:

– Ja, vi er pengeutsugere hvis dere kaller oss det, men vi trenger penger til økte barnetrygder, sosialstøtte og religiøse skoler, sa Shas-lederen.

Svartkledde mørkemenn

Spør du en sekulær israeler som hva han eller hun synes om haredim vil du få svaret: Snyltere og blodigler!

For resten av israelerne ser de svarkledde som religiøse mørkemenn og sosialklienter som bare mottar og ikke gir noe tilbake til samfunnet. Når de i tillegg skal påtvinge resten av befolkningen deres levesett, sier de stopp.

• Les: Masseprotest mot religiøs fanatisme
• Les: Reaksjoner mot ultra-ortodokse jøders bruk av Holocaust-effekter

Siden de ultraortodokse får så mange barn, vokser de også ut av bydelene sine, og bosetter seg i nye nabolag. Da henger de opp plakater med budskap som «Bevar Sabbatens hellighet» og "«Kvinner må kle seg anstendig her!», og de krever at også andre jøder må leve som dem.

At haredi-jøder hang opp et skilt der kvinne ble bedt om å bruke motsatt fortau og ikke gå i nærheten av synagogen i Beit Shemesh fikk det til å renne over.

• Les: Bekymret for økt kjønnssegregering i Israel
• Les: Bakerst på buss nummer 40

I tillegg spyttet ultraortodokse menn på en 8 år gammel skolejente på vei til skolen, fordi hun etter deres mening ikke var anstendig nok kledd.

Hvor langt skal de påføre andre sin livsstil i Israel, spurte rasende israelere seg. Hva skal man godta av religiøse påbud?

For religiøse jøder som holder sabbaten hellig er det blant annet forbudt å bruke elektrisitet eller tenne ild. Men sabbaten for sekulære israelere er nettopp å fyre opp griller og høre på musikk.

Dermed er det kort vei til nabokrangler mellom religiøse og ikke religiøse.

De ultraortodokses voksende makt merkes best i Vest-Jerusalem, der ingen butikker, ingen busser eller kinoer holder åpent. Mange veier stenges for biltrafikk, og bare noen få kafeer holder åpent.

Tusenvis av sekulære israelere flytter fra byen, for å søke til Jerusalems ikke-religiøse motpol: Tel Aviv.

Kampen om sjelen

Kampen står om Israel sjel i disse dager, og kommende år. For hva skal Israel være? Et rabbinerstyrt religiøst samfunn? Eller et åpent tolerant demokrati der jødiske identitet, ikke religion, spiller hovedrollen.

I sine første 30 år var Israel et hovedsaklig sekulært og åpent samfunn. Men fra da Likud kom til makten i 1977, har Israel gradvis blitt mer og mer konservativt og religiøst, godt hjulpet av den nasjonalistisk-religiøse bosetterbevegelsen.

De siste årene har også de ultraortodokse, som nå teller 10 prosent av Israels befolkning, vist at de vil bruke muskler for å innføre sin variant at jødedommen i Israel.

For som de mener: Jo fler som bevarer sabbatens hellighet, jo nærmere kommer jødene de messianske tider.