14 personer døde da den britiske hæren åpnet ild mot demonstrantene i Londonderry 30. januar 1972.
Det skulle være en fredelig marsj. Uten våpen og provokasjoner.
En borgerrettighetsmarsj hvor katolske politikere og innbyggerne ønsket å vise sin misnøye med forskjellsbehandlingen de mente de var utsatt for i forhold til sine protestantiske medinnbyggere, men den skulle vise seg å få et brutalt og blodig utfall.
Beklaget først i fjor
I juni fjor presenterte statsminister David Cameron en rapport om et av de svarteste øyeblikkene i det irsk-britiske forholdet for parlamentet.
Granskningsutvalget, som ble ledet av lord Saville, hadde brukt 12 år på å fullføre rapporten om Bloody Sunday.
- Les mer:
Statsministeren kom i forbindelse med rapporten med en sterk beklagelse på vegne av det britiske folk til ofrene og deres familier, og kalte hærens handling for «uforsvarlig og utilgivelig».
Mange døde
Det er foreløpig ikke avklart hvem som vil få en kompensasjon, eller hvor store summer det er snakk om.
Men ifølge BBC har det britiske forsvarsdepartementet lovet fortgang i utbetalingen etter at kravet kom fra advokater som representerer de pårørende.
De sier til nyhetskanalen at de anerkjenner smerten til familien gjennom nesten 40 år, og at de bevæpnede styrkene handlet galt.
- Les også:
- Les også:
Mange av de som ble skadet og nær familie av ofrene er i dag døde. Noen familier har også tidligere fått en liten kompensasjon, men uten at myndighetene innrømmet noen skyld for de drepte.
(Se video av statsministeren David Cameron som ber om unnskyldning)
Statsminister David Cameron ber om unnskyldning for 'Bloody Sunday'.
