– Jeg satt på kontoret mitt på Stortinget sammen med de daværende lederne for sentrumspartiene og konkluderte egentlig med at det ikke var grunnlag for en ny sentrumsregjering, forteller Bondevik.
Dagen før hadde høyresidene gått kraftig frem, og statsminister Jens Stoltenberg hadde fått seg en politisk smell.
Klokken nærmer seg 15, og de tre partilederne - Bondevik, Lars Sponheim og Odd Roger Enoksen - er på vei til vandrehallen i Stortinget. Der står journalistene og venter. Blir det en ny regjering eller ikke?
Så tikker det inn en melding på telefonen til Venstre-leder Sponheim.
– Vi var på vei ut i vandrehallen for å møte pressen da Sponheim fikk en sms om at et fly hadde krasjet inn i World Trade Center i New York. Vi trodde først det var snakk om en ulykke og skrudde på CNN på en TV i nærheten.
– Da så vi det andre flyet - og skjønte at dette var en katastrofe. Akkurat da ble regjeringsspørsmålet veldig lite.
- Tidslinje: 11. september - Minutt for minutt
De ble stående å se på TV-en med vantro. Det var bilder som gjorde verden mindre og som var vanskelig å forstå selv for de erfarne politikerne. Da de en stund senere møtte pressen, var det ingen spørsmål om hvem som skulle danne regjering i Norge.
Alt handlet om USA.
Forandret verden
Det ble Bondevik som overtok regjeringsansvaret i Norge. Og med det fikk en helt ny verdenssituasjon i fanget. Hvordan ville USA svare?
NATO brukte for første gang forsvarspaktens paragraf 5, hvor det er slått fast at et angrep på ett medlem er et angrep på alle.
Den solfylte og klare høstdagen endte i sort og hvitt, byggestøv og sot over alt.
Foto: PETER MORGAN / Reuters– 11. september forandret verden på to måter, slik jeg ser det.
– Det ble et veldig fokus på kampen mot terror. Jeg overtok statsminister vel en måned etter terrorangrepene, og det ble mange internasjonale møter hvor vi diskuterte hva vi i Norge skulle delta i, sier Bondevik.
- Tidslinje:
Norge valgte å stille seg solidarisk til invasjonen i Afghanistan, i jakten på Al Qaida og Osama bin Laden.
Da USA også ønsket å gå inn i Irak - fordi Saddam Husseins regime kunne ha masseødeleggelsesvåpen som de kunne tenkes å formidle til terrorister og deres ideologiske kamp mot Vesten - sa Norge og Bondevik nei til å være med i selve invasjonsstyrken.
Afghanistan-invasjonen var forankret i FN og verdenssamfunnet, Irak-invasjonen var det ikke.
– Angrepet 11. september økte spenningen mellom muslimer og den vestlige verden. Det var mange som laget et muslimsk fiendebilde, noe jeg syntes var veldig beklagelig.
– Jeg mener vi må markere solidaritet med muslimene og ta avstand fra terroristene, sier Bondevik.
Hele 2000-tallet ble preget av angrepene og den etterfølgende kampen mot terror.
Nå er det på tide å se fremover, mener Bondevik.
– Vi må nå prøve å bryte ned skillelinjene og fiendebildene mellom muslimene og den vestlige verden, ellers så kan vi stå overfor et nytt blodbad.
– Etter den 22. juli har vi i Norge fått terroren mye tettere på oss. Men vi lærte nok litt av konsekvensen av språkbruken etter 11. september; når statsminister Jens Stoltenberg snakker om å møte terroren med mer åpenhet og mer demokrati istedenfor hat og kamp mot menneskeheten.
