– Det ble stille, ingen fly, ingen biler, ingen mennesker

– Min kone og jeg var kommet fra Norge kvelden før. Jeg hadde vært på ferie og min kone kom flyttende.

– Det skulle være første ordinære arbeidsdag etter ferien. Jeg satt på kontoret da jeg ble informert om at det hadde skjedd en alvorlig flyulykke i New York, forteller Knut Vollebæk.

• Grafikk: 11. september – minutt for minutt

Han hadde tidligere på året tiltrådt som Norges ambassadør til USA, etter tre år som utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering. Nå satt han, som resten av verden, klistret til TV-skjermen.

– Da jeg skrudde på fjernsynet, var det akkurat tidsnok til å se det andre flyet fly inn i World Trade Center. Dermed var det ikke lenger en ulykke.

– Det kom rykter om at en bombe skulle ha gått av ved State Department. Så kom meldingen om at Pentagon var truffet, og en ny beskjed om at et fly var styrtet i Pennsylvania. Nye rykter om flere fly. Denne gang på vei mot Det hvite hus og Kongressen, husker Vollebæk.

• Brannmannen i Washington: Sendt til Pentagon som «fersking»

– Da forstod vi at det var en katastrofe

Minuttene fra de amerikanske fjernsynssendingene har brent seg inn i hukommelsen til de fleste.

Igjen og igjen rullet bildene av de to passasjerflyene som krasjer inn i World Trade Center i New York over TV-skjermen. Igjen og igjen er en hel verden vitne til sjokket og vanntroen. Direkte på TV.

– Det kom ordre om at bysentrum skulle evakueres. Metro og underjordiske garasjer var stengt. Folk gikk i strømmer langs gatene som flyktninger. Deretter ble alt stille. Ingen fly, ingen biler, ingen mennesker.

– Da forstod vi at katastrofen var et faktum.

Historisk vannskille?

I dagene som fulgte snakket alle om et historisk vannskille. Fra og med 11. september hadde en ny verdensfiende utkrystallisert seg og med ett var alle amerikanere. Men ti år etter er ikke bildet like svart/hvit.

– Med dagens tilbakeblikk er verden mindre forandret enn vi trodde umiddelbart etterpå, mener Vollebæk.

– Men president Bush ble president den dagen. All diskusjon om han var «rettelig valgt» stoppet.

– 11. september og brakte Europa nærmere USA, i alle fall for en tid. Disse to forholdene gjorde at Bush fikk bred innen- og utenlandsk støtte for sin omfattende krig mot terror.

En europeisk splittelse

I kjølvannet av angrepet, starter USA to kriger. Under en måned senere innledes kampene i Afghanistan, på jakt etter Al Qaida-lederen Osama bin Laden. Halvannet år senere faller regimet i Irak.

• Amerikansk professor: Hva USA mistet etter 11. september

– I forbindelse med invasjonen i Irak, viste det seg at det var uenighet blant allierte, men splittelsen gikk tvers gjennom Europa og ikke mellom USA og Europa. Likevel var NATOs nye program med åpning for operasjoner utenfor kjerneområdet og for bekjempelsen av terrorisme, ikke lenger tema for diskusjon.

– Kampen mot terrorisme ble viktigere enn kampen for demokrati og menneskerettigheter. Operasjonene i Afghanistan og Irak, selv om de er forskjellige, har begge sitt utspring i 11. september og har preget vestlig politikk overfor resten av verden de siste ti årene.

• Les: – Fremmedfrykten var der før 9/11

Hva har vi lært?

Vollebæk mener at en av de viktige lærdommene som kan trekkes ut av angrepene for 10 år siden, er bevisstheten for hva prisen mot terror koster.

Det er nemlig ikke gitt at norske myndigheter ville ha reagert med å forsvare samfunnets åpenhet og understreke demokratiets viktighet i etterkant av 22. juli, hvis ikke vi på forhånd hadde opplevd 11. september, tror den nåværende høykommissæren for nasjonale minoriteter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

– Etter min mening, er det ikke alle tiltakene som ble iverksatt mot terrorisme, som er det viktigste som skjedde i etterkant av 11. september. Men den prinsipielle gjennomtenkningen som skjedde om hvordan vi vil forholde oss til terror og hvordan vi kan bevare et åpent samfunn til tross for trusselen fra terrorister.

– 11. september i USA viste at et samfunn kan være villig til å ofre fundamentale menneskerettigheter på sikkerhetens alter, hvis disse spørsmålene ikke er gjennomtenkt på forhånd.

– Norske myndigheters reaksjon på terroraksjonen i Oslo 22. juli i år, viste at vi var mentalt forberedt på en mulig aksjon til tross for at den konkrete aksjonen kom som et sjokk.

– Myndighetene var raskt ute og understreket at dette ikke måtte få lov til å undergrave de fundamentale verdiene vi ønsker å bygge vårt samfunn på. Jeg er ikke sikker på at reaksjonen ville ha vært den samme uten diskusjonen i kjølvannet av 11. september.