Dette er Radovan Karadžić

Radovan Karadžić ble pågrepet i Serbia i juli i fjor.

Mannen som hadde vært på flukt fra det internasjonale samfunnet i 13 år var nesten ikke til å kjenne igjen. Med store briller, hvitt hår og nisseskjegg hadde Karadžić levd i skjul under dekknavnet Dragan David Dabic.

• LES OGSÅ: Ja, jeg er Radovan Karadzic
• LES OGSÅ: Forkledningen er tatt
• LES OGSÅ: Radovan Karadzic er pågrepet

Han foreleste innen naturmedisin, skrev artikler og hadde en egen nettside.

• LES OGSÅ: Karadzic ville kurere verden
• FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia

For dem som kjente ham under navnet Dragan David Dabic fremsto han som en veltalende, hyggelig og karismatisk person.

Hans egentlige navn assosieres med massakre, tortur og krigsforbrytelser.

Og det er dette han nå må svare for i krigsforbryterdomstolen i Haag, som etter planen skulle startet behandlingen av saken denne uka.

Utdannet psykiater

Radovan Karadžić ble født 19. juni 1945 i Montenegro i det daværende Jugolsavia.

Hans far var geriljasoldat under andre verdenskrig og sloss mot den tyske okkupasjonsmakten og partisanene til kroaten Tito, som senere ble jugoslavisk president.

Faren satt i fengsel under store deler av Radovans oppvekst, men han fikk med seg mye av det nasjonalistiske tankegodset som preget familien.

Karadžić flyttet til Sarajevo i 1960 hvor han møtte sin kone Ljiljana og utdannet seg til lege med psykiatri som spesialfelt.

I 1971 var han ferdig utdannet, tre år etter at han hadde gitt ut sin første poesibok.

Han var sterkt influert av den nasjonalistiske serbiske forfatteren Dobrica Cosic, og det var også han som oppmuntret den unge legen og poeten til å gå inn i politikken.

Ble president

Karadžić var en av grunnleggerne av Det serbiske demokratiske partiet (SDS) og satt som leder fram til juli 1996, altså før, under og etter krigen i Bosnia-Hercegovina.

Serbia var da en delstat av Jugolsavia, og partiet hadde som mål å løsrive seg og danne et Stor-Serbia.

Da Bosnia-Herzegovnia ble internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat, proklamerte han en selvstendig serbisk stat i Bosnia-Herzegovnia med Pale som hovedstad. Karadžić ble valgt til president.

Med støtte fra serberlederen Slobodan Milosevic organiserte Karadžićs parti oppbyggingen av de militære styrkene som skulle kjempe mot de bosniske muslimene og kroatene.

Fra desember 1992 var han også formelt øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren.

Da krigen var et faktum holdt de serbiske styrkene Sarajevo under konstant beleiring i 43 måneder. Innbyggerne levde hele tiden under trusselen fra artilleriangrep og snikskyttere, og flere tusen sivile ble drept.

Voldtekter og folkemord

Under den blodige borgerkrigen ble flere hundre tusen muslimer og kroatere fordrevet fra hjemmene sine.

Det er veldokumentert at flere grove overgrep fant sted under Karadžićs regime. Blant annet ble flere kvinner og jenter voldtatt i stor skala.

Bosniske muslimer og kroatere som ble tatt som krigsfanger ble internert i konsentrasjonsleir-lignende leire, hvor mange ble utsatt for tortur.

Karadžić ble første gang tiltalt for krigsforbrytelser av aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) 25. juli 1995.

Han ble likevel ikke arrestert av NATO-styrker i Bosnia som overtok kontrollen i landet 1. januar 1996 som en del av Dayton-avtalen.

Samme år ble han tvunget til å gå av som president, etter press fra vestlige land.

Omfattende tiltale

Sommeren 1996 gikk han i dekning og tilbrakte deretter størsteparten av tiden under falsk identitet i Serbias hovedstad Beograd. Han ble pågrepet i juli 2008 og senere utlevert til ICTY i Haag.

Under domstolens første høring i juli i fjor nektet Karadžić å ta stilling til skyldspørsmålet.

Da han på nytt møtte i retten måneden etter ga han uttrykk for at han ikke anerkjente domstolens legitimitet.

– Denne retten representerer seg selv på vegne av det internasjonale samfunn når det i virkeligheten er en Nato-rett, sa Karadžićs den gang.

Han er tiltalt på elleve punkter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, inkludert to anklager om folkemord, under krigen i Bosnia-Hercegovina i årene 1992–1995.

Blant tiltalepunktene er Karadžićs ansvar for beleiringen av Sarajevo, der over 10.000 mennesker ble drept, og massakren på minst 7500 bosniske muslimer i Srebrenica i juli 1995.

– Grenser til nazistisk

Lagmann i Gulating lagmannsrett og tidligere dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag, Hanne Sophie Greve, sa i et intervju med NRK P2 at Karadzic er en sammensatt person og at han heller mot det nazistiske.

– Han er psykiater av utdannelse og har nærmest drevet forskning i andre menneskers lidelse, mener Greve. Hun understreker at han har misbrukt sitt fag på det groveste.

– Han er en bemerkelsesverdig person, i ordets negative forstand.

Nordmann forsvarer

I dag skulle opprinnelig rettssaken starte, etter gjentatte utsettelser.

• LES OGSÅ: Karadžić boikottet rettssaken

Men da retten ble satt klokka 9 norsk tid, glimret imidlertid Karadžić med sitt fravær. Han krevde tidiligere i høst at saken skal utsettes i ytterligere 10 måneder for at han skal få nok tid til å forberede forsvaret sitt.

– Det er kanskje nok en bekreftelse på at han ønsker å stjele oppmerksomheten. Jeg mener at 15 måneder burde være nok, særlig når han har bistand fra så mange juridiske rådgivere, sier seniorforsker Morten Bergsmo ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til NRK.

Karadžić har sagt at han kommer til å føre forsvaret sitt selv, men har en mengde jurister i ryggen. Nordmannen Jan Heftye Blehr er blant annet med i forsvarergruppen.

• LES OGSÅ: Nordmann skal forsvare Karadzic

Rettssaken er nå utsatt til tirsdag. Domstolens målsetting er at saken skal kunne avsluttes tidlig i 2012.