Levningene ble funnet da arbeiderne denne uken startet arbeidet av en ny bygning i byen Potosi, høyt oppe i Andesfjellene.
– Vi snakker om en massegrav funnet rundt 1,8 meter under jordoverflaten, og levningene er spredt over et område på fire ganger fire meter, sa Sergio Fidel, en forsker ved et museum som tilhører Tomas Frias-universitetet.
Artikkelen fortsetter under bildet
Potosi ble grunnlagt i 1545 og gatene i bærer fortsatt preg av at byen i flere århundrer var en av de rikeste på det amerikanske kontinentet.
Foto: AIZAR RALDES / AFPUkontrollert gruvedrift
Universitetet ble involvert da ansatte fikk vite at bygningsarbeiderne stablet levningene i massive hauger. Dermed var levningene fullt eksponert mens bygningsarbeidet pågikk.
Potosi, en gang blant verdens største byer, har i dag en befolkning på 200 000. Forrige måned ble byen og det stadig mer ustabile Cerro Rico-fjellet plassert på UNESCOs verdensarvliste over steder som er i fare for ødeleggelse.
Begrunnelsen er «ukontrollert gruvedrift». Selve fjellet står i fare for å kollapse, fordi det er gjennomgravet på kryss og tvers med gruveganger.
Artikkelen fortsetter under bildet
Cerro Rico – Det rike fjell – var med sine enorme sølvforekomster grunnlag for Potosis rikdom. Nå står selve fjellet i fare for å kollapse, fordi det er gjennomgravet på kryss og tvers med gruveganger.
Foto: AIZAR RALDES / AFPEnorme sølvmengder
Under den spanske kolonitiden ble Potosi berømt for sine massive reserver av sølv og tinn. Sølv- og tinnutgravingen i området startet på 1500-tallet.
Bolivia er det landet i Sør-Amerika der den høyeste andelen av befolkningen er urinnvånere. De utgjør i stor del de fattige i landet. På bildet leter en Quechua-kvinne etter noe av verdi i en søppelkasse
Foto: AIZAR RALDES / AFPDet var vanlig å bruke den lokale urbefolkningen, stort sett aymaraer, som slaver. Dette var spesielt vanlig i Cerro Rico-fjellet.
Bygningsarbeiderne, som ikke hadde noen spesiell utgravningsekspertise, sier de fant levningene av 400–500 personer, og at det kan være det finnes mange flere.
En hypotese er at massegraven er en gravplass for slaver som har jobbet under kritiske forhold, sier historiker Jose Antonio Fuertes.
En annen mulig forklaring kan være at levningene kan kobles til en gruvekollaps i Potosi på 1500-tallet som tok rundt 2000 menneskeliv.
