– Okkupasjonene kan i verste fall utløse en borgerkrig i Øst-Ukraina

Offentlige bygninger i en rekke byer øst i Ukraina er blitt stormet og overtatt av prorussiske aktivister i løpet av de siste dagene. Aktivistene har også tatt våpen de har funnet i våpenlagre.

Ukraina-ekspertene Tor Bukkvoll og Martin Paulsen mener at aksjonene i stor grad er regissert av Russland og er bekymret over utviklingen i Øst-Ukraina. Bukkvoll mener at situasjonen i verste fall kan utløse en borgerkrig i regionen.

– Det er en reell fare for at okkupasjonene kan sette i gang prosesser som selv Moskva ikke har kontroll over og i verste fall utløse en borgerkrig i Øst-Ukraina. Men mest sannsynlig kommer denne situasjonen til å fortsette frem mot torsdag 17. april og muligens lenger, sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til NRK.

Torsdag skal de to landene etter planen møtes til forhandlinger sammen i regi av USA og EU i Genève.

• Følg den siste utviklingen i Ukraina i NRKs Nyhetssenter
  

Lover å gå til aksjon mot opprørerne

– Russland driver en blodig krig og sprer uroligheter i Øst-Ukraina, sa Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov i en tale søndag kveld.

Natt til mandag fikk de prorussiske separatistene frist til klokken 08.00 med å legge ned våpnene og forlate byggene – uten at det foreløpig har skjedd. Myndighetene i Kiev lover mandag formiddag at de vil gå til aksjon mot opprørerne, men strekker samtidig ut en hånd.

– Blir det virkelig blodig kan vi forvente flyktningstrømmer og mye mer. Det er også stor redsel i de andre post-Sovjetiske statene for hva Putin kan finne på, sier Bukkvoll.

– Ingen avklaring med det første

Martin Paulsen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, tror at det kan komme til spredte trefninger mellom ukrainske spesialstyrker og lokale opprørere i østlige deler av landet, men tror neppe at det blir en avklaring med det første.

Ukraina-eksperten, som også har bodd og jobbet i Kiev, utelukker imidlertid ikke at bruk av voldsmakt vil føre til enda steilere fronter mellom Ukraina og Russland og muligens en militær motreaksjon fra russerne. Han tror likevel ikke at uroen kommer til å utløse en borgerkrig i Øst-Ukraina.

– Om det skulle skje, vil det få katastrofale følger for Ukraina. Det vil være enda mer ødeleggende for forholdet mellom Ukraina og Russland. Ukraina har så enorme problemer økonomisk og politisk at en borgerkrig kan ende opp med at landet blir delt, sier Paulsen til NRK.

– Ser ut som at Ukraina må bruke militær makt

Paulsen mener at sannsynligheten er liten for en borgerkrig fordi separatistene er fremdeles ganske få og mangler bred folkelig støtte i Øst-Ukraina. Ukraina-eksperten tror den uavklarte situasjonen kommer til å fortsette en stund til.

– Makthaverne i Kiev må unngå at denne situasjonen trekker ut. De har mislyktes i sine antiterroraksjoner så langt. Men nå ser det ut som at ukrainerne må ta i bruk militær makt for å gjenopprette kontroll over sitt territorium, og det må skje på en rask og effektiv måte, sier Paulsen.

• Les også: EU møtes om Ukraina-dramatikk

– Går i en retning av en føderalisering

Like før fristen utløp mandag morgen, innkalte innenriksdepartementet i Kiev 350 soldater fra reservestyrken som skal sendes til Øst-Ukraina.

Paulsen understreker at makthaverne i Ukraina mister sin troverdighet så lenge de varslede reaksjonene uteblir, og at det er med på å befeste okkupantenes posisjon i østlige deler av landet.

– Hvis prorussiske separatister befester sin posisjon ytterligere, kan det igjen føre til at Øst-Ukraina går i en retning av en føderalisering og at regionen kan skyves helt bort fra ukrainsk kontroll, mener Paulsen til NRK.

Også Bukkvoll sier at det kan bli aktuelt med en føderalisering etter hvert, men at styresmaktene i Kiev vil kjempe hardt for å hindre det.

– Det viktigste er hvilke rettigheter regionen vil få ved en eventuell føderalisering. Makthaverne i Kiev vil helt klart unngå at de ulike regionene styres av forskjellige lover og at de som styrer enkelte regioner får så stor makt at de hindrer Ukrainas vestlige integrering, sier Bukkvoll.

• Les også: Lavrov krever at Ukraina forblir nøytralt

– Liten sannsynlighet for krig mellom Ukraina og Russland

Bukkvoll utelukker ikke at situasjonen kan tilspisse seg og bryte ut i en krig mellom Ukraina og Russland.

– Ukrainske militær- og spesialpolitistyrker har ikke opptrådt særlig effektive og overbevisende i forsøkene de har gjort på å slå ned på separatistenes aksjoner. Flere ganger har myndighetene i Kiev lansert tidsfrister uten å sette makt bak kravene når det kommer til stykket, sier Paulsen.

Bukkvoll tror at ukrainske styrker ikke klarte å mobilisere militærmakt på stedet i morgentimene og at det er grunnen til at reaksjonene uteble etter at tidsfristen gikk ut.

– Men på et aller annet vil ukrainske styrker ha våpenmakt tilgjengelig og da er det sannsynlig at de vil ta dem i bruk. Det er vanskelig å spå hvilke mottiltak russerne eventuelt kan komme med dersom det skjer, sier han.

• Les også: Norsk Ukraina-ekspert: – Har fryktet dette

– Russland kan spolere presidentvalget

Forskerne mener at Russland ønsker å sette et generelt press på styresmaktene i Ukraina, ha en så sterk posisjon som mulig før forhandlingene torsdag og ikke minst legge hindringer for at Ukraina fortsetter sin vestlige integrering.

– Det kan tenkes at Vladimir Putin vil legge press på myndighetene generelt og gjøre det vanskelig for ukrainerne. Dermed vil han ha mest mulig spillerom for å tvinge gjennom løsningene som passer russiske interesser best, sier Bukkvoll.

Samtidig åpner forskerne for at okkupasjonene har til hensikt å spolere presidentvalget i Ukraina 25. mai.

– Dersom Ukraina ikke klarer å gjennomføre valget i østlige deler av landet, vil det føre til at landet ikke får en legitim president, sier Bukkvoll til NRK.

– Russerne vil spolere presidentvalget og dermed så tvil om legitimiteten til den nye presidenten. Da kan russerne fremstille det som skjedde i Kiev i vinter som et mislykket forsøk på en demokratisk omveltning, sier Paulsen.

• Les også:

Ønsker å bestemme fremtiden til Ukraina

Både Paulsen og Bukkvoll mener at aksjonen er enda et uttrykk for at Russland ønsker å bestemme fremtiden til Ukraina – uavhengig av makthaverne i landet.

Begge sier at russerne forsøker å forhindre at hele Ukraina blir et forutsigbart og framgangsrikt Vest-land.

– Putins store prosjekt er å ha med Ukraina i Den eurasiske unionen. Russland ønsker å tvinge Ukraina inn i denne unionen. Dersom Ukrainas vestlige integrering fortsetter vil det ikke være mulig å ha med Ukraina i denne unionen og da vil det fremstå som amputert, sier han.

Prorussiske aktivister virker ikke å gi etter for ultimatumet som myndighetene i Kiev satte og fortsetter samtidig med okkupasjonen i Øst-Ukraina.

• Les også: Russisk minoritet gjør at Latvia frykter Krims skjebne

– Vestens oppgave å forhindre borgerkrig

Den ukrainske regjeringen strakte mandag fram en hånd og foreslo
en folkeavstemning om Ukrainas framtid.

– Det er ikke i Russlands interesse at Ukraina blir delt, men vi ønsker at alle innbyggerne i landet skal få lik behandling av myndighetene i Kiev, fortalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov pressen mandag.

Lavrov mener at Ukraina opptrer ulovlig når de setter militæret inn mot demonstrantene.

– Nå er det Vestens oppgave å forhindre borgerkrig i Ukraina, skrev russisk UD i en pressemelding søndag kveld.

Russland nekter for å ha noe med demonstrasjonene i Ukraina å gjøre, og reagerer sterkt på bruken av militære styrker. Lavrov truer også med å ikke stille til det planlagte forhandlingsmøtet i Genève torsdag.