Russisk minoritet gjør at Latvia frykter Krims skjebne

Alle de tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen har russiske minoriteter. Flest er det i Latvia, der hele 42 prosent er russisk-språklige.

Denne uken ble den viktigste russiske fjernsynskanalen blokkert både i Latvia og i nabolandet Litauen.

Latviske myndigheter hevder at kanalen RTR Rossija sender propaganda som er en trussel mot landets sikkerhet.

Flere andre russiske kanaler vises fortsatt, men de russiskspråklige reagerer sterkt på det de mener er sensur.

– Dette er et symbolsk tiltak, men russerne har blitt sinte fordi myndighetene forsøker å påtvinge dem synspunkter som de er uenige i. En politikk med hjernevasking er helt uakseptabel., sier Aleksanders Gaponenko til NRK.

Han er professor i økonomi, og en sentral person for de russiskspråklige i Latvia.

Får ikke statsborgerskap

De russisk-språklige i Latvia føler seg diskriminert. Etter at Sovjetunionen brøt sammen i 1991 begynte myndighetene i Latvia begynte å kreve ferdigheter i latvisk språk for å få statsborgerskap.

Resultatet er at 300 tusen russisk-språklige i Latvia fremdeles er uten statsborgerskap.

– Jeg ble født i Ukraina, da jeg var ett år flyttet mine foreldre til Latvia, siden har jeg bodd i Riga. Jeg gikk på skole og på universitetet her, sier Aleksanders Gaponenko.

Han har bodd i Riga siden han var ett år, og han var medlem av bystyret i Riga før 1991. Likevel er han i dag uten statsborgerskap i landet han bor i.

– Vi føler oss som annenrangs borgere i dette landet, bare fordi vi er russisk-språklige. Myndighetene forholder seg ikke til oss som til andre mennesker, sier Aleksanders Gaponenko til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Slutter å undervise på russisk

I Ukraina vakte det raseri og sinne da nasjonalforsamlingen som sin første handling etter revolusjonen opphevet statusen russisk hadde hatt som et av Ukrainas offisielle språk.

Mange russere på Krim-halvøya og i de østlige delene av Ukraina utla den nye loven som at det vil bli forbudt å snakke russisk.

Selv om den midlertidige presidenten i Ukraina, Oleksandr Turtsjynov, gjorde det klart at loven ikke ville bli satt ut i livet, ble loven utnyttet til fulle av russisk propaganda.

Nå frykter både russere og latviere at den samme problemstillingen kan bli farlig aktuell også i Latvia.

På barne- og ungdomsskolene i Riga foregår undervisningen i dag på enten latvisk eller russisk, avhengig av hvilket morsmål barna har.

Om fire år er det slutt – da blir undervisningen på russisk blir ulovlig. Da skal nesten alt det som skjer i timene foregå på latvisk.

• Les også: Latvierne avviser russisk språk

Allerede i dag demonstrerer russere i Latvia mot vedtaket, og professor Gaponenko frykter at protestene kan utvikle seg i en voldelig retning.

– I praksis kan det bli protestaksjoner blant russerne her. De nåværende myndighetene vil bruke hæren til å undertrykke slike protester, det sier de rett ut, sier han.

Hans mareritt er at voldelige demonstrasjoner vil føre til at Russland går til aksjon mot nabolandet.

– Jeg tror ikke at Russland vil se på at den latviske hæren skyter ned kvinner og barn som protesterer og kjemper for retten til å bruke sitt eget språk, sier Aleksanders Gaponenko til NRK.

Nato-medlem i ti år

I likhet med nabolandene Estland og Litauen har Latvia vært medlem av Nato i ti år, siden 2004.

De tre landene er svært bekymret fordi russiske styrker driver intens øvingsvirksomhet nær grensene.

Om kort tid skal flere danske jagerfly begynne å kontrollere luftrommet over de baltiske republikkene.

• Les også: Rykte om russisk rakettutplassering skaper frykt i Baltikum og Polen

Nato-medlemskapet beroliger mange, men også etniske latviere er bekymret for at Russland kan sette i verk militære tiltak.

En av dem er Laura Silina. Hun har håp om at Nato vil stoppe russerne, men sier at hun likevel er redd:

– Når jeg tenker rasjonelt tror jeg ikke det er mulig fordi vi er i Nato, men hjertet mitt skjelver fordi det er likevel mulig, tror jeg.