– Israel er som et gammelt sår som må fjernes, sa Hassan Rohani ifølge det iranske nyhetsbyrået INSA.
Den påtroppende presidenten talte på Al-Quds dag, som er en årlig markering til støtte for palestinerne og en protest mot annektering av palestinsk land og okkupasjon.
Al-Quds dag har vært holdt på den siste fredagen av Ramadan hvert eneste år siden den islamske revolusjonen 1979, da dagen ble vedtatt av den religiøse lederen Ruhollah Khomeini.
Han erklærte at det var en religiøs plikt for muslimer å kjempe for frigjøringen av Jerusalem. Dagen markeres også i andre muslimske land.
Den avtroppende presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som har gjort seg bemerket i sine to presidentperioder for sin noe udiplomatiske og upolerte språkbruk, holdt som vanlig ikke noe tilbake da han holdt sin siste offentlige tale som president.
– Israel har ingen plass i denne regionen, utbasunerte Ahmadinejad.
– Jeg vil si, med Gud som mitt vitne, at en knusende storm er på vei, som vil feie med seg grunnlaget for sionismen, sa presidenten.
Hvor reformvennlig er han?
Innsettelsen av Hassan Rohani har vært imøtesett med spenning, blant annet fordi han av liberale krefter i Iran ble sett på som minst verst av kandidatene som fikk stille i presidentvalget.
- Les:
- Les:
Men retorikken mot Irans den tradisjonelle erkefienden er like sterk som før, også fra Rohani. Fiendeskapet til Israel har vært en av hjørnesteinene i den iranske utenrikspolitikken siden revolusjonen i 1979.
Men Rohani – visst man skal se på nyanser i ordbruken – er noe mildere enn Ahmadinejad. Ahmadinejad pleier å kalle Israel en «kreftsvulst», mens Rohani altså bruker «sår».
Rohani har uansett en vanskelig oppgave, hvor han må balansere sin ønskede politikk mot de som egentlig bestemmer det meste i Iran, inkludert utenrikspolitikken, nemlig den øverste religiøse lederen ayatollah Ali Khamenei og Revolusjonsgarden.
– Rohani ble noe overraskende valgt til president, og siden har det vært en bølge av optimisme i landet, sier NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen som er i Iran i forbindelse med presidentinnsettelsen.
– Det er et stort håp om at ting kan bedres og at Rohani kan dra landet ut av den økonomiske og politiske stillstanden som Ahmadinejad har brakt Iran inn i, sier Falkenberg Mikkelsen.
- Les korrespondentens kommentar:
– Rohani ble valgt med stemmene fra de unge og de reformvillige, mot de konservative kandidatene. Og vi ser allerede nå at han ikke kommer til å få noen lett jobb, fordi de konservative kreftene i parlamentet har allerede vært veldig tydelige på at de ikke har tenkt å gi han noe «gratis» i det hele tatt.
– De har blant annet uttalt at den tidligere reformvillige presidenten Mohammad Khatami ikke får være til stede under innsettelsesseremonien av den nye presidenten, sier Falkenberg Mikkelsen.
Rohani har sagt at han ønsker å gjenopprette de diplomatiske forbindelse med USA og å gjentoppta forhandlingene om landets omstridte atomprogram.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Viser sitt sanne ansikt
Men det iranske synet på Israel ligger fast også for Rohani, i hvert fall offentlig og i hvert fall på en slik symboltung dag.
Rohani sådde tvil om den nye runden med forhandlinger mellom Israel og Palestina.
– Sionistregimet er et sår som er påtvunget den muslimske kroppen i mange år og som må renses, sa Rohani til reportere etter at han hadde holdt sin tale, ifølge iranske nyhetsbyråer.
Han betegner Israel som en aggressiv stat, som kun ser på forhandlinger med palestinerne som en anledning til å fremstå som mer fredelig.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu var raskt ute og kommenterte den påtroppende presidentens tale. Han mener Rohani nå har vist «sitt sanne ansikt» og det «tidligere enn antatt».