Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført den årlige undersøkelsen om befolkningens holdning til innvandring og innvandrere 2. juli til 11. august.
Statistikken viser at holdningen til innvandrere ikke er like positiv som den var like etter terroren 22. juli i fjor. Nå har holdningene vendt tilbake til det nivået som var før terroren, ifølge SSB.
Dette ser man tydelig på de spurtes reaksjoner på utsagnet «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet».
Ukene etter 22. juli i fjor var 70 prosent uenige i dette utsagnet. I år var andelen uenige redusert til 54 prosent.
Lignende tendenser finner SSB også på utsagnene om «innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge», og at «innvandrere bør ha samme muligheter i arbeidslivet som nordmenn».
- Les også: Arbeidsinnvandringen er viktig
– Sympatibølge overfor innvandrere
Ottar Hellevik, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Foto: Universitetet i Oslo / UiOEtter 22. juli oppsto det en sympatibølge overfor innvandrere fordi mange umiddelbart etter bomben tenkte at det var muslimske terrorister som stod bak, sier professor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, Ottar Hellevik.
– Når det ble klart at en etnisk norsk mann sto bak, bidro dette til en sympatibølge overfor innvandrere. En skulle samle seg og vise omsorg for utsatte grupper. Dette ga seg utslag i mer positive svar i forhold til innvandrere i intervjuundersøkelser, slik også Norsk Monitor registrerte høsten 2011, sier Hellevik til NRK.no.
Hellevik tror at årsaken til at holdningene overfor innvandrere har vendt tilbake slik de var før terroren er fordi man er tilbake til «normalen».
– Vi har ikke lenger den følelsesreaksjonen som 22. juli brakte med seg.
Det var et uvanlig stemningsleie skapt av en helt spesiell hendelse. Nå er de fleste tilbake i en «normalsituasjon» der de er opptatte av andre ting, sier Hellevik.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Grafisk framstilling av holdningene til påstanden 'innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet'.
Mer positiv holdning til innvandrere i arbeid
Undersøkelsen viser også at befolkningen nå er mer positive enn noen gang til innvandreres innsats i arbeidslivet.
I 2012 synes 5 prosent flere enn i fjor at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, ifølge undersøkelsen.
80 prosent sa seg enige eller nokså enige i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv». 75 prosent av de spurte sa seg enige eller nokså enige i fjor.
- Les også: – Norge blir nest størst i Norden
- Les også: Ytre høyre på fremmarsj i Europa
Holdningene varierer etter kjønn og alder
Som ved tidligere undersøkelser varierer holdningene etter alder, kjønn og utdanning.
Kvinner er i noen sammenhenger mer innvandringsvennlige enn menn. De i aldersgruppen 69 til 79 år er mer skeptiske enn de yngre. De med høy utdanning er mer positive enn de med lavere utdanningsgrad.
Folk som bor i tettbygde strøk er samtidig mer positive enn innbyggerne andre steder i landet.
SSB gjennomfører disse undersøkelsene på oppdrag fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet.
