– Barn tenker ofte at de burde forhindret dødsfallet

I denne ukens Megafon på NRK Super ser vi hvordan Håkon Gjestvang Bolle håndterer sorgen i etterkant av farens død. Trond André Bolle var en høyt dekorert elitesoldat som døde i Afghanistan.

På en minneseremoni i Harstad for den meritterte soldaten står sønnen foran en stor forsamling og leser opp et dikt han har skrevet til faren. Så bryter han sammen i gråt.

VIDEO: Se klipp fra dokumentaren her

Selv om Håkon er sterkt preget av dødsfallet, er han likevel synlig stolt over faren.

– Håkon visste ikke hvor flink pappa var. Det var aldri et tema hjemme hos oss. Nå er han nok veldig stolt av pappaen sin, forteller Håkons mor, Bjørg Gjestvang, i et intervju med NRK.no.

Ikke alle barn sitter igjen med en følelse av stolthet hvis en av foreldrene går bort, for eksempel ved selvdrap.

– Det er mange traumatiske hendelser som vi ikke så lett kommuniserer. Det kan gjøre at man i tillegg kan slite med skam og ikke få lufte hvordan man faktisk har det. Det gjør det enda verre, sa Grete Dyb, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, til Dagsrevyen onsdag.

• LES OGSÅ: Dyregrov: Snakk med barna
• LES OGSÅ: Stadig flere barn trenger psykologhjelp

– Kan føle skyld uansett

– Det trenger ikke handle om et selvmord for at barnet skal føle skyld, sier Atle Dyregrov. Han er leder for Senter for Krisepsykologi og spesialist på sorg og sorgreaksjoner hos barn og unge.

– Skyld kan utløses av alle dødsfall. Barna tenker at de kunne hatt en påvirkning på den som døde, at de kunne sagt eller gjort noe for å holde de friske eller fått de til å være hjemme i stedet for å reise, sier han.

– De tenker at de kunne gjort noe for å forhindre dødsfallet.

– Hva bør man gjøre da?

– Da er det viktig å snakke om hvordan de faktisk føler det. Ikke konkludere med at «du må ikke føle at det er din feil». Da lukker man samtalen helt.

• LES OGSÅ: Terror kan gi psykiske plager

– Bruker ofte lang tid

Barn har et annet reaksjonsmønster enn voksne, ifølge psykologen. Mens voksne får reaksjonen umiddelbart,kan barna sette den mer på vent.

– Det gjør at barna kan støte på problemer senere, når de tenker tilbake. De vanskelige følelsene kan komme med full tyngde på et senere tidspunkt. Da kan de for eksempel begynne å bebreide seg selv for det som har skjedd, sier Dyregrov.

– Slikt sett kan vi si at sorg er en sirkulær prosess hos barn. De går tilbake og bearbeider sorgen igjen og igjen, med ny informasjon de tilegner seg etter hvert som de blir eldre. Dermed er det viktig å ha det høyt under taket, slik at det er et klima som innbyr til å snakke om det som har skjedd.

Gutter og jenter reagerer forskjellig

Håkon Gjestvang Bolle forteller at han liker å holde seg i fysisk aktivitet når tankene blir for mange.

– Jeg savner pappa og får litt vondt når jeg tenker på ham. Men jeg blir i bedre humør når jeg spiller fotball. I tillegg går jeg på ski. Det er veldig artig, forteller 11-åringen.

Og akkurat det er typisk for gutter – å holde på med fysisk aktivitet. Det kan nemlig være store kjønnsorskjeller på sorgreaksjon, ifølge Dyregrov.

– Jentene synes det er viktig å dele følelser og ha nærhet med andre, mens gutter trekker seg mer bort og søker mot handlingsrettede aktiviteter som for eksempel idrett, for å prosessere sorgen på den måten.

– Dette gjør voksne ofte bekymret. Noen ganger er det grunn til det, men som regel er det bare å senke skuldrene om man ser at barna fungerer godt sosialt. Men holder de seg for seg selv, trekker seg unna venner, synes skolen er unødvendig, får dårlige karakterer og skulker, er disse faresignaler som bør tas på alvor, sier Atle Dyregrov.

Hele dokumentaren med Håkon Gjestvang Bolle ser du på NRK Super, torsdag klokken 19.