Politiets fagforening: <br />– Utrolig kaotisk i startfasen

NRK kunne i går fortelle om hvordan politiet ikke varslet og samlet sin utvidede skarpe utrykningsenhet. Noe som kunne gitt et titalls flere politifolk med trening for skarpe oppdrag, og som muligens kunne sikret Stortinget mye tidligere.

Kilder har fortalt NRK at slett ikke alle som skulle kalles inn ved kriser, fikk varsel og innkalling da det gjaldt som mest.

Også innad i politiet er det nå diskusjoner om hvordan terrorangrepene ble håndtert de første timene etter det NRK kjenner til.

– Dette var en veldig stor tragedie, som rammet veldig mange. Det var utrolig kaotisk i starten, men jeg er selv utrolig imponert over den innsatsen som mannskapene gjorde i den innledende fasen. Det var rett og slett et umenneskelig press på folkene våre, sier fagforeningslederen Sigve Bolstad i Oslo-politiet.

Bare tre på jobb

Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt innrømmet i går overfor NRK at deler av varslingssystemene til politiet brøt sammen da det gjaldt som mest.

Blant annet skal det bare ha vært tre politi-tjenestemenn på jobb på Sentrum politistasjon, som lå nærmest regjeringskvartalet da det smalt.

Fagforeningslederen Sigve Bolstad forteller at selv om varslingene ikke fungerte optimalt var det mange politifolk som kastet alt de hadde og møtte opp uansett.

– En del av varslingsrutinene gikk utmerket. Noen ble varslet, noen ble ikke varslet, men de møtte opp likevel. Så det er bare å ta av seg hatten for innsatsen som ble vist, sier Bolstad som i tiden etter angrepene den 22. juli har snakket med mange av sine fagforeningsmedlemmer om håndteringen av krisen i politiet.

De aller fleste tilbakemeldingene Bolstad har fått har vært positive, men mange av politifolkene som var på jobb 22. juli er sterkt preget av det de var med på den dagen.

Respekt for pårørende, men må også lære

I diskusjonen rundt innsatsen mot Utøya har det også vært mange spørsmål rundt mulighetene for å komme raskere til unnsetning med politiets eller forsvarets helikoptre. Hovedbudskapet fra politiets ledelse har hele tiden vært at arbeidet som ble gjort var så godt som situasjonen tillot.

Politiet har likevel måtte innrømme at de ikke valgte den mest hensiktsmessige ruta da de skulle komme seg over til Utøya for å stoppe massakren som pågikk på AUFs sommerleir.

Flere i politiet er nå både frustrerte og undrende på enkeltavgjørelser som ble tatt i de avgjørende første timene og minuttene den 22. juli, etter det NRK erfarer.

Sigve Bolstad som snakker med mange av de ansatte i Oslo-politiet møter mange spørsmål om dagen, men mener likevel at det er bra at man kan disuktere og lære så lenge det skjer med verdighet.

– Først og fremst må vi ha respekt for de nære pårørende etter denne tragedien i tiden vi er i akkurat nå. Så skal vi bestandig lære, og jeg tror vi ønsker svar på hva som var akseptabelt i forhold til beredskap, sier Bolstad som ikke på nåværende tidspunkt mener det går an å trekke konklusjoner om noe var for dårlig.

– Vits med enhet hvis den ikke brukes?

Bolstad er likevel klar på at beredskapen er noe man må tørre å diskutere i ettertid, og viser til at Oslo politiforening lenge har hatt et fokus på området.

– Spørsmålene kommer og de prater vi om. For meg som leder av Oslo politiforening er det viktig å formidle at vi diskuterer dette, men det er en balansegang mellom å ta diskusjonen og beholde verdigheten i forhold til den utrolig kaotiske situasjonen som vi stod oppe i den dagen, sier Bolstad.

Han kan likevel avsløre at det innad i politiet diskuteres mye rundt de samme temaene som i disse dager kommer opp i mediene, men som regel på en positiv måte.

Blant temaene som også politifolk vil ha svar på er bruken av helikopter og mulige feil i varslingsrutiner og systemer.

– Stort sett sier folk at de er imponert av jobben politiet og de ansatte der har gjort. Likevel kommer det etter hvert noen spørsmål, blant annet om bruken av politihelikopteret, samarbeidet med Forsvaret og bruken av utrykningsenheten, sier Bolstad og viser til enheten som NRK i går kunne fortelle aldri ble kalt inn.

Utrykningsenheten består av politifolk som til vanlig har andre oppgaver ved ulike politistasjoner, men ved større kriser skal de kunne varsles for å samle seg til en ekstra enhet med spesialtrente betjenter for skarpe oppdrag. Enheten ble aldri tatt i bruk under terrorangrepene, og flere ansatte spør nå hvorfor.

– Noen av spørsmålene som kommer fra de som er en del av denne utrykningsenheten er om det er vits i å ha en enhet hvis den ikke brukes, sier Bolstad.