Befolkningen støtter eggdonasjon

I dag er ikke eggdonasjon lov i Norge. 71 prosent av de spurte mener at sæddonasjon skal være tillatt og 67 prosent mener det samme om eggdonasjon.

– Befolkningen er i liten grad enig i at eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon, sa divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet da han presenterte resultatene av undersøkelsen for pressen onsdag.

De spurte ble også bedt om å si sin mening om bruk av surrogatmødre.

Her svarte 54 prosent at surrogati som metode er greit. Vanskeligere var det å gi svar når det ble spurt om det er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogatmor mot betaling. Her ga bare 18 prosent sin tilslutning.

– De fleste tar forbehold om at surrogatmoren har en relasjon til paret, at hun ikke får betalt og at egg og sæd kommer fra paret som ønsker barnet, sa Aarseth.

Bedre kunnskap

– Hensikten med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om hva folket mener om temaer som bioteknologiloven regulerer. Kanskje er noen av de spurte mer direkte berørt enn andre og har et syn som er preget av det.

– For noen kan det være et brennende ønske om barn, for andre en lammende frykt for å bli syk av en arvelig sykdom. Dette er et område som berører folks personlige oppfatninger og folks liv. Derfor ønsker vi en bred meningsutveksling om temaet, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

På noen områder ligger befolkningen foran lovverket. Det ser ut til å gjelde både eggdonasjon og surrogati.

Les mer:

• Så fort blir du ufruktbar
• Volden får ikke adoptere
• Vil sikre rett for homofile menn
• En menneskerett å få barn?

– Dette er et område som berører folks personlige oppfatninger og folks liv.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen/NRK

Bør homofile få hjelp til å få barn?

På andre områder ligger folket litt bak loven. På spørsmålet om hvem som bør få
et tilbud om assistert befruktning svarer bare 40 prosent at et slikt tilbud bør gis til lesbiske par.

– I Norge i dag får lesbiske par tilbud om assistert befruktning, sier Aarseth.

33 prosent av de spurte mener slik befruktning også bør gis til mannlige homofile par, mens bare 19 prosent av fagpersonene mener det samme.

– Undersøkelsen viser i store trekk at befolkningen er tilbakeholdne. I stor grad er de spurte enig i dagens retningsliner for fosterdiagnostikk. Befolkningen er mer
tilbakeholdne enn forventet med hensyn til bruk av nye teknologiske muligheter, sa Aarseth.

Folk er engasjert

Det ble stilt spørsmål innenfor temaene genetiske undersøkelser, assistert befruktning, fosterdiagnostikk, preimplantasjonsdiagnostikk og stamcelleforskning.

– Det er stort samsvar mellom hva befolkningen svarer og hva fagmiljøene mener. Det tolker vi som at folk er engasjert og forstår hva dette
dreier seg om, sier Aarseth.

Les mer:

• Flere 50-åringer føder
• Forbudte barn
• Må utenlands for eggdonasjon
• En menneskerett å få barn?

Når blir fosteret et individ?

Foto: Barry Pringle/Scanpix

Når er man et individ?

I et av spørsmålene i undersøkelsen ble de spurte bedt om å ta stilling til når et befruktet egg kan kalles et individ.

Er det ved befruktningsøyeblikket, 1-2 uker, 12 uker, 18 uker, 22-24 uker eller nyfødt?

Her svarer de fleste 12 uker, som også er
grensen for selvbestemt abort. 76 prosent er for selvbestemt abort.

Undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge når det gjelder å spørre befolkningen om meninger knyttet til etiske problemstillinger innenfor bioteknologi og medisinsk behandling.

Bioteknologiloven skal revideres og Helsedirektoratet skal blant annet på bakgrunn av denne spørreundersøkelsen lage en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.