– Beredskapen har stått stille siden 22. juli

For første gang siden terroren rammet Norge, pågår nå de svært krevende opptaksprøvene til Beredskapstroppen, som skal bekjempe terror på norsk jord.

Lørdagsrevyen har fulgt dem som drømmer om å jobbe i troppen der det kun er plass til de aller beste.

Over 80 personer søkte, 26 politimenn kom med på kurset i Kongsvinger. Elevene vet ikke hva som venter dem de neste åtte ukene, annet enn at det blir beinhardt, forteller utdanningsansvarlig Harald Nilssen.

– Ja, det blir nesten så hardt som du kan tenke deg. De får etterhvert veldig lite søvn, veldig høyt aktivitetsnivå, rimelig non-stop med testing de første døgnene, sier Nilssen.

– Når får de sove igjen?

– Det er en stund til.

– Må bli bedre

Det er Harald Nilssen som avgjør hvem som er gode nok. Ved forrige opptak, i 2010, fullførte sju elever. I år er håpet at 15 skal klare det, men ingen er sikret plass.

– Vi stiller ekstremt høye krav. Du må tilfredsstille det vi ser etter for å komme inn. Hvis det er sånn at ingen av dem viser seg å være gode nok, blir Beredskapstroppen stående med det mannskapet de har i dag inntil neste grunnutdanning, sier Nilssen.

Etter fem uker er troppen halvert, og mange har fått drømmen knust.

Sjefen for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, møter NRK etter å ha inspisert elevene. Han liker ikke at kun 13 mann er igjen.

Han er heller ikke fornøyd med antiterrorberedskapen i Norge.

– For meg, som sjef for Beredskapstroppen, så føler jeg at vi har stått stille siden 22. juli. Vi trenger transportkapasitet, vi trenger to helikoptre som kan flytte innsatspersonell som kan gjøre en jobb hvor som helst, sier Snortheimsmoen.

– Så det samme kunne skjedd igjen?

– Ja, i min verden kunne det det. Vi trener på dette hver dag. Vi må bli bedre.

Les også: Skandinaviske beredskapstropper vil samarbeide mer
Les også: Sjef for spesialkommando frustrert over uendret terrorberedskap

Faremo: Har blitt bedre

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo er uenig i at utviklingen har stått stille.

– Jeg tenker at beredskapen er blitt bedre siden 22. juli, og det har vært den viktigste oppgaven jeg har hatt siden jeg ble justisminister. Beredskapstroppen spiller en viktig rolle, sier Faremo til NRK.

– Og for eksempel ved å sikre tilgang til transportstøtte gjennom bruk av Forsvarets helikopter, er det blitt bedre siden jeg tiltrådte, sier Faremo.

Bildene av Beredskapstroppen, spydspissen innen norsk terrorbekjempelse, på vei til Utøya i en gummibåt, ble for mange symbolet på den manglende beredskapen 22. juli.

Blir Norge igjen utsatt for terror, kan det være en av de 13 som er igjen som må stoppe gjerningsmannen. Uansett hvilke ressurser de har til rådighet.

Les også: Her aksjonerer Delta mot et «kapret» fly

Prøveår til høsten

De 13 som fortsatt er igjen, vet at muligheten for å klare det blir større for hver dag som går. Allerede til høsten kan de første gå i gang med prøveåret i Beredskapstroppen.

En av dem som drømmer om å jobbe i Beredskapstroppen er en 29-åring fra Oslo.

– Nå er jeg spent. Spent på hva som venter de neste ukene. Spent på om kroppen holder. Vi vet at vi skal lære mye over en kort periode. At vi må prestere kontinuerlig, ellers glipper plassen. Mer enn det vet jeg egentlig ikke, sier han.

– Kommer du til å klare det?

– Hvis du ikke tror du vil klare det, kan du egentlig bare dra hjem med en gang, sier han.

Bortsett fra den øverste ledelsen, er det hemmelig hvem som jobber i Beredskapstroppen. Derfor kan ikke NRK vise ansikter eller bruke navn, heller ikke på elevene.