Hallgeir Herikstad, regiondirektør i Mattilsynet i Rogaland og Agder, mener det er alvorlig at slakteriene ikke følger regelverket eller sin egen bransjeretningslinje godt nok.
Foto: Mattilsynet
Ellen Flø Skagen i Nortura sier de tar rapporten til etterretning.
Slaktehygienen får refs etter et nasjonalt tilsynsprosjekt hvor Mattilsynet har undersøkt slakteriene som slakter sau og geit i landet. Slaktehygienen for småfe er ikke god nok i Norge, ifølge prosjektet.
– Det er alvorlig at slaktehygienen ikke holder mål på så mange grunnleggende punkt, sier Hallgeir Herikstad, regiondirektør for Rogaland og Agder i Mattilsynet.
I rapporten er hovedkonklusjonen at slakteriene må følge opp hygienen bedre.
– Vi ser at slakteriene ikke følger hverken regelverket eller sin egen bransjeretningslinje godt nok. Mattilsynet på sin side følger heller ikke godt nok opp når vi finner tvilsomme eller uakseptable forhold hos slakteriene, sier regiondirektøren.
E. coli-utbrudd
Bakgrunnen for prosjektet er E. coli-utbruddet i Norge i 2006, hvor 18 mennesker ble alvorlig syke og ett barn døde. I ettertid viste det seg at smitten stammet fra spekemat laget av fårekjøtt.
Mattilsynet gjennomført tilsynsprosjektet for slaktehygiene over to perioder i fjor, en på våren og en på høsten. Alle småfeslakterier i Norge er tatt med i prosjektet, unntatt de alle minste. Slakteriene i prosjektet utfører til sammen 99 prosent av all småfeslakting i Norge.
Mattilsynet holder imidlertid bransjen ansvarlige for slaktehygienen, og mener tilsynsprosjektet har vært viktig for å forbedre hygienen ved slakteriene.
– Det er bransjen som har ansvaret for at hygienen er god nok når de slakter småfe, og at maten de produserer er trygg og spise, fastslår Herikstad.
Gjennom prosjektet har Mattilsynet utviklet en metode for tilsyn med slaktehygiene som de tror vil bidra til at de blir mer enhetlige på hvordan de følger opp uakseptable forhold ved slakteriene.
Mattilsynet lover at de vil ha slaktehygiene på småfe som et prioritert område i 2013.
Forurenset kjøtt
Noen av funnene i slaktehygienen er at en del anlegg tar ut magen og tarmen på dyrene slik at kjøttet kan bli forurenset. Slakt som er forurenset av innhold i mage og/eller tarm skal også merkes som risikokjøtt og skilles fra det rene kjøttet. Det blir imidlertid ikke gjort alle steder.
Dårlig håndhygiene og manglende desinfeksjon av utstyr er andre gjengangere. Hele 58 prosent av slakteriene som var med i det nasjonale tilsynsprosjektet til Mattilsynet fikk pålegg om å utbedre forhold ved slaktehygienen som ikke var gode nok.
Bedre på høsten enn på vinteren
Et funn i rapporten viser at også slaktehygienen også er gjennomgående dårligere om våren enn på høsten. Mattilsynet mener forbrukerne må kun forvente at maten holder samme kvaliteten hele året.
– Her må bransjen rydde opp. De må gå gjennom utstyr, rutiner, kompetanse og bemanning, sier regiondirektøren.
Kan hindre nye utbrudd
Fagmiljøene har fått ny kunnskap om E. coli hos sau siden utbruddet i 2006. Kartlegginger har blant annet vist at sykdomsframkallende E. coli-bakterier (VTEC) fins i om lag 18 prosent av norske sauebesetninger til enhver tid, men at dette er normalt.
Det betyr at vi kan få E-coli smitte i maten vår dersom slaktehygienen ikke er god nok. Det er alltid en risiko å spise rått kjøtt, men forebyggende tiltak kan bidra til å hindre flere utbrudd.
– Mattilsynet og bransjen må jobbe sammen for å sikre en best mulig slaktehygiene. I tillegg må hver enkelt av oss ta ansvar hjemme: Gjennomstek kjøttet, ikke bruk samme redskapene på ulike råvarer, og ha god håndhygiene, sier Herikstad.
– Kan aldri bli 100 % rent
Informasjonssjef i Nortura Ellen Flø Skagen sier til NRK at de daglig jobber for at maten skal være trygg og at de investerer store ressurser på teknologi og opplæring for å sørge for gode hygieniske forhold.
– Det har aldri vært større fokus på mattrygghet enn de siste årene, og det har ikke vært registrert noen alvorlige smitteutbrudd knyttet til småfe siden 2006, men vi skal selvsagt alltid strekke oss for å bli bedre. Mattilsynets rolle er viktig i dette arbeidet og derfor er rapporten viktig, sier Skagen til NRK.
Skagen sier de tar rapporten fra Mattilsynet til etterretning og vil fortsette å være i dialog med tilsynet.
– Jeg vil også minne om at slakting er en biologisk prosess som aldri kan bli 100 % klinisk ren. Vi på vår side må slakte så rent som overhodet mulig, og samtidig er det viktig at folk sikrer sin «etappe» hjemme på kjøkkenet ved å varmebehandle farseprodukter som kjøttdeig og hamburgere, og gi en god overflatevarming av hele kjøttstykker som biffer og fileter, sier Skagen.
