– Tester gir oss en dårligere skole

– Norge er med på alt som kan krype og gå av internasjonale studier. I tillegg har vi fått nasjonale prøver, Osloprøven, kommunale prøver og tester. Vi har dessuten elevvurderinger, lærervurderinger, skolevurderinger, og det er evalueringsfirmaer og konsulentfirmaer.

– Det er et kjempemarked for dette, og vi har gått fra ett ytterpunkt til et annet, sier professor Svein Sjøberg.

I dokumentarserien Lærerne på NRK ser man at skolen legger stor vekt på resultatene fra nasjonale prøver.

Sjøberg undrer seg over at Stortinget først bestemmer hva som skal være skolens mål i skolens formålsparagraf.

– Og så er det som om man i neste øyeblikk har glemt at dette nettopp er fundamentet for norsk skole. Så setter man i gang og måler og vurderer skolen i en målestokk som bommer på målet, som jo er dens viktigste oppgave.

Skole og utdanning oppgir et flertall av velgerne som den viktigste saken for dem i valg av parti ved stortingsvalget. De aller fleste av partiene går nå også inn for å beholde de nasjonale prøvene.

Sammenlign partienes politikk her

Høyere lønn med gode resultater

Fagene som måles i nasjonale prøver og den internasjonale testen PISA, er lesing, matematikk, engelsk og naturfag.

Myndighetene legger stor vekt på resultatene, og det kan være mer å hente enn heder og ære hvis resultatene går opp.

– I enkelte fylker ble PISA-testen brukt på en slik måte at rektorer visstnok fikk høyere lønn hvis de endte høyere på resultatlista, forteller Sjøberg.

Svake elever måtte holde seg hjemme

I England har de kuttet kraftig ned på testingen etter at det kom fram at skoler kuttet ut fagene gym, musikk, historie og andre fag for å bruke all sin tid til å drille elevene til testene.

Svake elever ble mange steder oppfordret til å holde seg hjemme på testdagene for å unngå at de skulle trekke ned resultatene i klassen.

– Det er kanskje ikke så veldig vanskelig å gjette seg til at slike mekanismer kommer. Vi har sett det beskrevet, også fra amerikanske skoler.

– Tror du dette kan skje i Norge også?

– Det ville være veldig rart om ikke oppfinnsomme lærere og skoleledere, kanskje også ansatte på kommuneplan, finner på lure ting for å gjøre resultatene bedre, sier Sjøberg.

– I stand til å lage egne planer

I tillegg til testene er det mange instanser som vil ha egne, detaljerte rapporter om hvordan lærerne bruker tiden sin. Rapporteringen tar mye tid, som kunne vært brukt til undervisning.

– Jeg er helt sikker på at norske skoleledere er utmerket i stand til å summere opp hva de er sterke på og hva de trenger å forbedre seg på, og lage en plan for disse forbedringene, sier Ragnvald Thilesen.

Han er leder for lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og har vært skolesjef i en årrekke.

– Så mange år har norske skoleledere jobbet med målstyring at det kan de helt sikkert klare på egenhånd, sier Thilesen.

Viktige kvaliteter vil gå tapt

Dersom vi fortsetter å bruke testene slik vi gjør nå vil viktige kvaliteter gå tapt, mener Sjøberg.

– Da man jo like gjerne si at «vi trenger ikke formålsparagraf, vi trenger ikke læreplaner, vi har de internasjonale- og de andre testene».

– Skolen bør jo kanskje da helst glemme alle disse fine formålene vi har for skolen, for det er ikke det vi bruker til å vurdere om skolen gjør en god jobb.

(NRK)