Hopp til innhold

– Mamma synes jeg er en teknologisk sinke

De vil være herre over sin egen tid, synes ikke de andres hverdagsliv er særlig spennende eller de vil selv være kaptein på egen informasjonsskute. I 2011 finnes det noen som aldri har vært på Facebook – eller ikke har mobiltelefon.

Ingvil Førland Hellstrand

Ingvil Hellstrand (31) har aldri vært på Facebook. – Det er som å ha en venners venners-fest hele tiden, sier hun.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Det er jeg som må være den aktive parten og innhente informasjon, sier Ingvil Hellstrand (31).

Hun er ikke på Facebook. Det førte til at hun ikke fikk vite noe om søsteren sitt utdrikningslag.

På Facebook er heller ikke Jarle Vangsnes (32). Han har ikke savnet det han kaller «de andres sosialpornografi» ett eneste sekund siden at han slettet profilen sin i fjor, mens Håkon Lund (41) allerede i 1994 bestemte seg for at han aldri skulle ha mobiltelefon. Han ville aldri mer bli forstyrret av ringelyd på fjellet.

Ingen har brydd seg om å registrere dem skikkelig, men de finnes: Fire prosent av de unge som bruker nettet er ikke på noe nettsamfunn. Litt mindre enn to prosent av alle nordmenn mangler TV. Rundt fem prosent av oss har ikke tilgang til internett. Og noen ganske få voksne mennesker har ikke mobiltelefon.

Halve Norge er på Facebook

Hvorfor noen velger bort internett eller mobil, vet forskerne lite sikkert om. Tar en bort de eldste og de yngste i befolkningen, er nesten alle «på», ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Halvparten av alle nordmenn var på et nettsamfunn dagen før SSB ringte dem i fjor. Blant de yngre er dekningen nesten 100 prosent. Flere enn ni av ti blant de mellom 15 og 30 år bruker nettsamfunn.

– Jeg visste datoen, men ikke mer enn det. Da det var en uke igjen, ringte jeg forloveren. Det viste seg at alt var planlagt, men alle var blitt informert på Facebook, sier Ingvil Hellstrand.

– Mange har sluttet å sende epost

– Det kan få betydelige konsekvenser å ikke være på for eksempel Facebook. For noen er det i seg selv en motivasjon for protest, sier Sintef-forsker Marika Lüders, som sammen med Petter Bae Brandtzæg har skrevet rapporten «Privat 2.0: Person- og forbrukervern i den nye medievirkeligheten».

Lüders er ikke overrasket over Hellstrand utdrikningslag-historie.

– Enkelte har helt sluttet å sende epost om arrangementer, og bruker kun Facebook.

Hellstrand kom seg i utdrikningslaget, og ler av hendelsen nå. Likevel står hun, fire år etter at Facebook eksploderte, uten profil. Det stiller krav, har hun innsett.

– Jeg har venner som bor i andre land, og jeg har måttet sende epost med spørsmål om å få bilder av nye unger og sånt. Men alle andre har sett bildene på Facebook, forklarer hun.

Jarle Vangsnes

Jarle Vangsnes (32).

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Likte Facebook i begynnelsen

Også Jarle Vangsnes (32) har opplevd å være «utenfor». Han spiller amerikansk fotball i Stavanger, og sammen med en av trenerne er han den eneste på laget som ikke er «på fjes». All informasjon om treninger, samlinger og kamper må han få bakveien.

– Jeg går glipp av ting, ja. Jeg må ha ørene litt mer åpne, sier han.

Mens Hellstrand aldri har meldt seg inn, har Vangsnes meldt seg ut. For ham tok det hele litt overhånd etter at han opprettet profil i 2007.

– Først syntes jeg det var kjekt å få kontakt med folk fra klassen og militæret. Til slutt sitter en der med 600 venner som egentlig ikke er venner. Det blir en «bekjent-bok», sier han.

For Vangsnes ble hele Facebook for mye til slutt.

– Det blir en mani

– Jeg hadde Facebook på mobilen og tok meg selv i å oppdatere hele tiden. Andre la ut bilder av meg slik at ukjente kunne følge mine fotspor. Jobben på treningssenteret og privatlivet mitt ble blandet sammen, mange kunder ville være vennen min. Når jeg var ferdig med å oppdatere Facebook, visste jeg liksom ikke hva jeg skulle gjøre på nettet. Det blir en mani, mener han.

Så, etter over tre år, slettet han profilen sin.

– Faktisk har jeg ikke tenkt på det ett sekund etterpå. Nå sjekker jeg de nettsidene jeg har lyst til. Det er mer matnyttig enn andres sosialpornografi.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Noen trodde han hadde slettet dem som venn, mens lagkameratene ler av ham.

– Jeg er mest overrasket over at ingen har sagt «Å! Så deilig! Det skulle jeg også ha gjort».

– Hvis kontakten ebber ut, er det greit

Hellstrand var lenge i tvil om hun skulle bli med. Fremdeles har hun en venninne som sender henne jevnlige invitasjoner.

– Nå har det gått så lang tid at det er et valg jeg har tatt. En stund var det trass, så var det frykt, men nå har jeg endt opp med at det er en overflødighet.

Doktorgradsstipendiaten ved Universitetet i Stavanger begrunner Facebook-nekten med at hun har kontakt med dem hun ønsker å ha kontakt med.

Andy Warhol-sitat

På kontordøren sin siterer Invil Hellstrand Andy Warhol. – Jeg bruker nettbank og skriver under opprop på nettet, påpeker hun, men blir likevel kalt en teknologisk sinke av sin mor.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Det er ikke alle jeg har truffet i livet mitt, som jeg vil ha inn igjen. Hvis kontakten med noen ebber ut, tenker jeg at det er helt greit. Jeg trenger ikke vite hva de har på brødskiva nå, sier hun.

Også Hellstrand mener Facebook blander alt sammen. Hun ser hun kunne hatt bruk for Facebook i arbeidet med doktorgraden om kjønn og populærkultur, men tror ikke hun kunne valgt bort alt det andre en profil innebærer.

– En venners venners-fest hele tiden

– Jeg har spurt kollegene mine om vi utelukkende kunne hatt faglige diskusjoner der, men de svarer nei. «Våre profiler er fulle av tanter, venner, skal vi gå og drikke øl og så videre».

– Det er som å ha en venners-venners-fest hele tiden. Alle miljøer blir rørt sammen til en stor saus, mener 31-åringen – og avviser at frykt har med valget hennes å gjøre.

– Jeg er på academia.edu, jeg bruker nettbank og skriver under opprop på nettet, påpeker hun, men blir likevel kalt en teknologisk sinke av sin mor.

Flere tusen har tatt kontakt

Ole Morten Knudsen

Ole Morten Knudsen.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Datatilsynets rådgivningstjeneste slettmeg.no, som startet opp for et drøyt år siden, får stadig henvendelser fra personer som ønsker å komme seg bort fra nettet eller deler av det. Flere tusen har fått hjelp siden oppstarten i mars 2010.

I løpet av årets fire første måneder tok nesten 2000 mennesker kontakt. 418 personer ville slette seg – noen av dem fra mer enn ett nettsted.

Prosjektleder Ole Morten Knudsen spør ikke om hvorfor, men får likevel en del forklaringer.

«Nå må jeg bruke tid på eksamen»

– Noen vil slette blogger eller profiler de opprettet da de var tenåringer. Jeg har også fått desperate henvendelser om Facebook-sletting med forklaringen «Nå har jeg snart eksamen, og MÅ bruke tid på den», sier han.

– Andre tenker nok at «Nå må jeg begynne å komme meg ut i sola», sier han, og kan selv kjenne seg igjen i akkurat det.

– Jeg har kanskje mer tid med vennene mine foran skjermen enn jeg sitter sammen med dem og drikker øl i parken, sier han.

Han har ikke mobiltelefon

Håkon Lund (41) er daglig leder i fornøyelsesparken Kongeparken på Ålgård utenfor Stavanger. Han leder en bedrift med 55 årsverk, med iPad og hyppig epostlesing, walkie talkie når han er ute i parken, men uten mobiltelefon.

– Jeg bestemte meg i 1994. 400 utenlandske speidere skulle få oppleve den norske vinternaturen i forbindelse med OL. På prøveturen sto vi fire mann rundt peisen etter en skitur helt i Asbjørnsen og Moe-ånd, med nysnø og måneskinn. Så ringte mobilene.

– Plutselig var storbyens tut og kjør der sammen med oss. Da tenkte jeg at «Så tilgjengelig behøver man ikke være», sier han.

Håkon Lund, daglig leder i Kongeparken

Håkon Lund.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Greier ikke skru av

Ifølge Lund blir folk litt vantro når han sier at han ikke har mobil. Kona mener det er skilsmissegrunn (selv om de fremdeles er gift). Broren har forsøkt å gi ham mobil flere ganger.

– For meg er det en dyd av nødvendighet. Jeg klarer nemlig ikke skru av, forklarer han om hvorfor han ikke har mobil.

– Vi er så «på» i dag at vi ikke bestemmer over hverdagen lenger, sier Lund, som likevel karakteriserer seg som epostavhengig.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Jeg tror nesten lettere å leve uten mobiltelefon enn nettsamfunn, sier Marika Lüders når hun får høre om Lund.

– Enkeltmennesker velger bort mobilen

– Enkelte har fortalt meg at de faktisk bruker mobiltelefonen mindre etter at Facebook og andre nettsamfunn for alvor slo an. På en annen side brukes mobiltelefoner i stadig større grad nettopp til å besøke nettsamfunn og andre nettsider.

Inkludert kontantkort er det 5,5 millioner mobilabonnementer i Norge, ifølge Post- og teletilsynet. Det er mer enn ett per hode. Og trolig er det enda flere telefoner. Ingen vet hvor mange som ikke har, men i 2007 var det trolig under 200.000 mennesker – uansett alder, ifølge nettstedet amobil.no.

– For kort tid siden traff jeg en dame som hadde valgt å leve uten mobil fordi hun ikke ønsket å bli nådd overalt, siden hun hadde en krevende jobb med mennesker hele dagen.

Jarle Vangsnes

Jarle Vangsnes (32) slettet Facebook-profilen sin i fjor. – Men nå må jeg på igjen, sier han.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Jeg tror det er slike enkeltmennesker som er mest typiske, og at de er spredt. Så har man selvsagt dem som lever i områder helt uten mobildekning, selv om de ikke er mange lenger, sier informasjonsdirektør i tilsynet, Elisabeth Aarsæther.

Vil ikke – men må tilbake på Facebook

Det blir trolig bare ett år uten Facebook for Jarne Vangsnes. Sammen med en kamerat starter han sitt eget firma, og han vil ikke gå glipp av Facebook som markedsføringskanal.

– Jeg har jobbet innen trening veldig lenge, og jeg trenger alle jeg kjenner når jeg skal starte for meg selv. Jeg må bite i det sure eplet, sier han.