Får skylda for kokkeflukt

De siste årene har søkertallene til restaurant- og matfag gått nedover. Allerede begynner bransjen å merke at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og antall lærlingplasser er halvert de siste 10 årene.

– I september i år var det 1000 ledige lærlingplasser her i landet, 20 av dem i Vestfold. Det bekymrer meg, sier Øverland.

Les også:

• Tror teori ødelegger for kokkeyrket
• Lokker ungdom til kokkeyrket

Blir skremt

Øverland mener det er flere årsaker til at ungdommer ikke ønsker å jobbe i restaurantbransjen. Men han tror TV-programmer, som viser et negativt bilde av kokkeyrket, er med på å skremme bort de ungdommene som kanskje i utgangspunktet hadde tenkt på jobbe i restaurantbransjen.

– Jeg har snakket med ungdommer som sier de har blitt skremt av disse programmene. Da forsøker jeg å forklare dem at dette ikke er realiteten, og at programmene er laget for å underholde.

Hellstrøms sitt program går ut på å hjelpe restauranter, som er på randen til konkurs, opp på beina igjen. Øverland mener at det å vise slike skrekkeksempler, i tillegg til den negative ordbruken han mener programmet representerer, er med på å gi bransjen et dårlig rykte.

– Skulle du helst sett at slike programmer ikke ble vist på TV?

– Ja, jeg kunne tenke meg at underholdnings-tv som går på vårt fag blir borte. Jeg er mye mer opptatt av at de riktige forholdene skal bli vist på fjernsyn. Jeg savner Arne Brimi og Ingrid Espelid Hovig, sier Øverland.

Hellstrøms manager sier i en e-post til NRK at Hellstrøm ikke ønsker å kommentere saken, og henviser til det han har sagt tidligere når kritikken har kommet. Han sa blant annet i 2012 at han ikke forstod kritikken, og at det trolig er andre faktorer som lav lønn, ubekvem arbeidstid og mye industrimat i restaurantbransjen som fører til at færre velger kokkeyrket.

Hør:

• Hvorfor vil ingen bli kokk?

Enig med Hellstrøm

Mesterkokk, Geir Skeie, har også problemer med å se at TV-programmer, som «Hellstrøm rydder opp», har noen betydning for rekrutteringen.

– Jeg mener vi må gå mer i oss selv, og se fremover. Vi må bli flinkere til å vise ungdommene hva kokkeyrket egentlig er, sier Skeie.

Han tror mange ungdommer ser på kokkeyrket som et lavstatus yrke, fordi det er en oppfatning i Norge om at en akademisk utdannelse er mer verdt.

Skeie mener derfor at det er viktig å få frem at en har mange muligheter som kokk. Alt fra å jobbe på et lite kjøkken, til å drive egen restaurant eller bli hotellsjef. Karrieremulighetene er mange.

– Jeg bestemte meg allerede som 13 åring for at jeg ville bli verdensmester i kokkekunst, og det har jeg fått til, sier Skeie.

En annen som ønsker å bli verdensmester er Genc Nokshiqi, som går andre året på kokk- og servitørfaglinja ved Sandefjord videregående skole. Han er helt klar på at han skal nå målet, og har ikke selv latt seg skremme av TV-programmer.

– Det er klart det blir stress når en skal lage gourmetmat til 200 personer, men det er jo ikke hverdagen for de fleste kokker, sier Nokshiqi.

Han kunne selv gjerne tenkt seg å prøve å jobbe under et slikt press Gordon Ramsay utsetter sine deltakere for i Hell’s Kitchen.

Han tror kanskje at noen kan få et feil bilde på hva kokkeyrket egentlig består i ved å se på slike serier, men tror ikke det skremmer de som virkelig vil jobbe i restaurantbransjen.

NRK har ikke lykkes i å få tak i Gordon Ramsay for en kommentar.

Bekymrer seg for fremtiden

Geir Skeie og Torgeir Øverland er kanskje uenig om hva som er årsaken til at ungdommer ikke velger å utdanne seg innen restaurant- og matfag, men en ting de er enige om er at trenden må snus.

– Vi kan risikere å ende opp uten fagarbeidere på restaurantene hvis ikke trenden snur, sier Øverland.

Skeie mener det nå må tas grep innad i miljøet. Restauranteiere, fagfolk, elever ved restaurant- og matfag og rådgivere i ungdomsskolen må alle bidra til å gjøre yrket attraktivt igjen.

– Vi må ut allerede i ungdomsskolen å fortelle hvilke muligheter ungdommene har dersom de velger å gå inn i restaurantbransjen. I tillegg må yrkesfagene bli anerkjent på lik linje som de akademiske, sier Skeie.

Allerede merker bransjen at det er mangel på arbeidskraft ifølge Skeie.

– Hva blir konsekvensene dersom ikke trenden snur?

– Da ender vi opp med restauranter uten kvalifisert arbeidskraft og hvor det ikke finnes nordmenn igjen til slutt. Det vil gå utover kvaliteten, sier Skeie.

Han legger til det ikke lenger vil være så mange alternativer til å gå ut å spise, og at det er stikk i strid med trenden vi ser om at folk stadig oftere spiser middag ute.