Velger bort nynorsken

Bjørn Haugarne kommer fra Haukeli i Vinje kommune. Han er stolt av dialekta si, og vil ta vare på den.

– Jeg har lagt merke til andre som har flytta fra Haukeli og bytta til bokmål, og de har mista mange dialektord underveis.

Haugarne er elev på Skien videregående skole. Han representerer stadig færre elever som velger å beholde nynorsk.

Både i Telemark, Møre og Romsdal og Hordaland er antall nynorskelever i skolen nærmest halvert i løpet av årene fra elevene går ut av grunnskolen til de tar eksamen på videregående.

Det viser tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Statistisk sentralbyrå.
Det er Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet som presenterer tallene.

Les også: Sint på nynorskforslag frå Høgre

Les også: Avviser valgfri målform for offentlig ansatte

- Lettere med bokmål

Haugarne mener mange skifter fra nynorsk til bokmål fordi det er lettere å skrive bokmål.

– Bokmål får du overalt i media, så det er lett å lære seg. Men det er få som snakker nynorsk, sier han.

Han synes det er synd at mange elever velger bort nynorsk som hovedmål etter at de begynner på videregående skole.

– Nynorsk er jo en del av norsk kultur.

Les: No kjem Wordfeud på nynorsk

Les: Janove Ottesen får nynorsk-pris

– Ikke overraska

Leder av Norsk Målungdom Vebjørn Sture er ikke overrasket over statistikken. Det har vært en tendens over mange år. Han forklarer det med at bokmål dominerer i samfunnet.

– Så lenge vi har nynorskforbud i VG og Dagbladet, at 80 prosent av det som kommer fra NRK er på bokmål, og omtrent alt som er kommersielle kanaler og kinofilmer er på bokmål, blir ikke nynorskelever eksponert for nynorsk. Da er det naturlig at mange bytter, sier Sture.

Han peker også på at nynorsken står sterkest på bygda. Når skoleelevene flytter til større steder for å gå på videregående, havner de på skoler der bokmål står sterkest.

Norsk Målungdom jobber blant annet ned å påvirke mediene og styresmaktene, slik at nynorsken får større plass. Sture mener at også skolene og fylkeskommunen har et ansvar.

– Når en elev søker seg på videregående, bør skolen skaffe seg oversikt over hva eleven ønsker. Det betyr blant annet å sørge for at bøker og annet læremateriell på nynorsk er på plass i god tid før.

Les: Skoleelev fikk ikke nynorsk-bøker

Les: Universitetet stryker i nynorsk

– Kutt tvungen nynorsk

Sverre Martin Gunnerud, 2. nestformann i Riksmålforbundet, mener valgfrihet er årsaken til at mange bytter ut nynorsken.

– Når de kommer til videregående kan elevene selv velge den målformen de ønsker. Det har de ikke kunnet på samme måte i grunnskolen.

Gunnerud mener at tvangslinjen som er brukt hittil ikke fungerer.

– Bokmålelever kan ikke redde nynorsken.

Les også: Elevar blir oppmoda til å slade på lærarar og rektorar

Les også: Elevar i fylket er betre i sidemål

Bra for romantikken

Bjørn Haugarne har fått mange tilbakemeldinger fra folk som legger merke til Vinje-dialekta hans.

– Du får gjerne kompliment for at du har en særegen dialekt. Det ville jeg ikke fått med bokmål.

– Får du bedre sjans på damene?

– Ja, jeg kan jo ikke svare nei på det…

Les også: Høgre vil mjuke opp språkreglar i staten

Les også: Vil du bli NRK-journalist?

Les også: Høgre vil mjuke opp språkreglar i staten