Vestre Viken nekter å gi ut 22. juli-lydlogger

Leder for 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv sier at lydloggene fra AMK-sentralene i Buskerud kan være avgjørende i dens fremtidige arbeid.

– Når vi skal kartlegge myndighetenes innsats så er AMK-sentralene en stor og viktig brikke. De har jo veldig mange samtaler både fra ofre og ulikt helsepersonell som kan fortelle hva de så, hva de opplevde, og hva de fikk beskjed om. Det er viktig for oss å få en oversikt over hele situasjonsbildet.

Hun forteller at lydopptakene er nødvendige for at kommisjonen skal kunne ta stilling til myndighetens innsats.

– Vi lager en detaljert oversikt over alle datapunkter vi har om hva som skjedde og intervjuer de mest sentrale berørte om det. Så prøver vi ut ifra det å lage en sammenstilling av hva som skjedde, og så tar kommisjonen stilling til den innsatsen som har blitt gjort.

• Les også: Politiet offentliggjør lydloggene fra Utøya
• Les også: Politiet ber om lydlogger etter trusseltelefon til departementene

Nekter å utgi loggen

"VV HF ønsker å bistå kommisjonen i arbeidet så langt som mulig."

Slik starter brevet fra Vestre Viken helseforetak til 22. juli-kommisjonen der de fortsetter med å forklare hvorfor de ikke vil utgi lydloggene fra terrorangrepet 22. juli i fjor.

Kommisjonen har bedt om følgende av Vestre Viken Helseforetak:

• Lydloggene i AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).
• Henvendelser registrert i AMIS (Akutt Medisinsk Informasjonssystem), et system amk-sentralene bruker for å koordinere nødmeldinger og sende ut tilgjengelige ressurser som ambulanser, fly og helikopter.
• Henvendelser registrert på aksjonssambandet.

Men der har Vestre Viken svart et klart nei.

– Når det gjelder lydloggen så er vår juridiske vurdering av den at den har vi ikke anledning til å gi ut. Den er bundet av taushetsplikt, og vi har ikke anledning til å gi den ut av hensyn til det lovverket, sier viseadministrerende direktør i Vestre Viken HF, Per Meinich.

Lydloggen er en fortløpende logg av all kommunikasjon mellom sentralene og omverdenen og også innad i sentralene.

Men det er ikke bare informasjon knyttet til terrorangrepet 22. juli på denne loggen, det er alt arbeidet som foregikk på AMK-sentralene i den aktuelle perioden, også trafikkulykker og andre henvendelser. Og det er her problemet ligger, sier Meinich.

– Denne informasjonen er bundet av taushetsplikten og den har ikke kommisjonen fått unntak fra. De ba om å få unntak i forhold til offentlighetsloven og det har de ikke fått.

Ifølge brevet som ble sendt til Vestre Viken av 22. juli-kommisjonen bes det ikke om unntak fra offentlighetsloven. Derimot ber kommisjonen om at dersom Vestre Viken vil unndra informasjon må de vise til hjemler i Offentlighetsloven

Les: Varsler endringer i helsevesenet etter 22. juli

Bruker loven feil

Når Vestre Viken HF nekter 22. juli-kommisjonen adgang til lydloggene har de vist til at de mener at de må følge helselovgivningen og viser også til paragrafene 4 og 9 i Offentlighetsloven .

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy har skrevet flere bøker om Offentlighetsloven. Han sier at Vestre Viken bruker loven feil.

– For det første er det offentlighetsloven og ikke helselovgivningen som regulerer innsyn i offentlige dokumenter, der er det ingen tvil.

Øy sier at man skal finne hjemler i offentlighetsloven for å nekte innsyn, men at man ikke kan bruke paragrafer som ikke er unntaksbestemmelser.

– Den som ber om innsyn har alltid innsyn inntil den som nekter å gi innsyn finner en hjemmel til å si nei. Men ingen av de paragrafene som Vestre Viken kommer opp med er unntaksparagrafer så det er helt fullstendig gal bruk av bestemmelsene.

Les: Flere utenlandske produksjonsselskaper lager dokumentar om 22. juli

Håper på en løsning

Leder for 22. juli-kommisjonen Alexandra Bech Gjørv sier at lydloggen fra Vestre Viken HF er nødvendig for å skape et helhetlig bilde av hva som skjedde 22. juli.

– Det er mye som taler for at de har enorm jobb i forhold til å redde liv og helse, men de er også en viktig aktør i bekjempelse av trusselen og derfor håper vi å få tilgang til denne viktige informasjonen.

Gjørv har imidlertid forståelse for helseforetakets argument om å overholde taushetsplikten.

– Jeg forstår at de skal forvalte en helselovgivning som skal ta vare på personopplysninger og mennesker som er skadet, så det må de ta hensyn til. Samtidig så håper vi at vi kommer til en løsning slik at vi får se alt det som er relevant for oss.