Varsler endringer i helsevesenet etter 22. juli

Helsevesenet kan bli bedre på mellom 70 og 90 områder etter 22. juli, ifølge en ny rapport. Oppfølging av overlevende og pårørende er blant tingene som kan forbedres.

Video Oppvask i helsevesenet

Oppvask i helsevesenet

– Det er mange ting å ta tak i. Det kan gå både på system, anvendelse av system og rent praktisk samarbeid,sier Inggard Lereim leder av Helsedirektoratets 22.juli-kommisjon til NRK.

Siden oktober i fjor har direktoratet innhentet dokumentasjon fra alle enhetene i helsevesenet som var involvert i arbeidet med 22. juli. Utvalget har også intervjuet en rekke personer som ble berørt av angrepene i Oslo og på Utøya.

Når den endelige rapporten legges fram om knapp måned foreslår utvalget minst 70 forbedringsområder.

– Per i dag lander vi på et sted mellom 70 og 90 forbedringspunkter. Vi skal arbeide videre med dette fram til 9. mars, og konsentrere rådene våre. Det er alltid noe vi kan vurdere som gjenstand for forbedring, uavhengig av situasjonen vi har vært gjennom, sier Lereim.

Historisk

– Dette er en gjennomgang av en serie hendelser, og en rekke tiltak som følge av disse hendelsene, i et omfang som knapt er gjort tidligere i norsk helsevesen, sier Lereim.

Det største kapittelet i rapporten omhandler psykososial oppfølging, bekrefter kommisjonslederen.

– Det gjøres et særdeles grundig arbeid på dette området. Det blir spennende å se hva som blir tilleggsforslagene til beredskap på dette området. Vi har alltid mulighet til å gjøre ting bedre, sier han.

For å kvalitetssikre arbeidet har norske myndigheter blant annet bedt om bistand fra en internasjonal referansegruppe, ledet av generaldirektøren i den svenske Socialstyrelsen, Lars-Erik Holm.

– Vi har hatt svært mange møter med representanter med aktører på ulike plan og fra ulike steder. Det gjelder både profesjonelle aktører fra helsevesenet, og representanter for de rammede, forklarer Lereim.

Gransker katastrofeplaner

I tillegg til å vurdere systemene som helhet tar utvalget også for seg katastrofeplanene i de ulike etatene.

– Det er ingen katastrofeplaner som ikke fungerte, men det er ting man kan justere. Noen planer kan ha et forbedringspotensial, sier Lereim.

Han understreker at han i stor grad er imponert over det arbeidet som ble gjort 22. juli og etterpå.

– Vi er imponert over samarbeidet. På mange vis skjedde det et løft som det er grunn til å være imponert over. Vi som har fått innsyn i dette sitter med en god følelse i forhold til fremtidens katastrofeberedskap i Norge, sier han.

Har du tips eller ønsker å dele erfaringer? Kontakt NRKs journalister

Beundrer de pårørende

Roser ved Utøya

MANGE OFRE: 69 personer mistet livet på Utøya 22.juli 2011. 8 personer ble drept i Regjeringskvartalet. Overlevende og pårørende har hatt et stort behov for oppfølging i ettertid.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Etter angrepene i Oslo og på Utøya fikk norske kommuner tilleggsbevilgninger i 2011 på til sammen 80 millioner kroner til psykososial oppfølging av terrorofrene.

I tillegg ble det bevilget 50 millioner til samme formål over statsbudsjettet for 2012.

Som en del av helsegjennomgangen, har Helsedirektoratet også bedt om råd fra de som ble direkte berørt av terrorangrepene.

– Dette var en grusom hendelse. Jeg er full av beundring for de hardest rammede, blant annet representanter for de som har mistet et barn. Noe verre kan ikke skje deg i livet enn akkurat det. At de allikevel klarer å mobilisere konstruktivitet, ved at de gir oss klare råd om eventuelle korreksjoner for ettertiden, er det bare å ta av seg hatten for. Vi er særdeles takknemlige for disse innspillene, sier Inggard Lereim.

Bakgrunn: Les mer om Helsedirektoratets gjennomgang her

SISTE NYTT

Siste meldinger