Drosjesjåfør: – Jeg strammer muskler for å ikke duppe av

Drosjesjåførenes fagforening mener provisjonslønn og lange arbeidsdager går ut over trafikksikkerheten.

– I Trondheim har sjåførene 10–15 timers skift, sier leder i Midtnorsk Transportarbeiderforening, Johnny Sletvold.

Dette er en praksis han er lite fornøyd med.

– Jeg synes det er helt forferdelig.

Gjør triks for å ikke sovne

Roald Arentz har kjørt drosje i snart ti år, og vet hva lange arbeidsdager gjør med kroppen.

– Noen ganger sitter jeg og strammer musklene i lårene for å ikke duppe av når jeg kjører.

Det er særlig på lange veistrekninger han kjenner at han blir trøtt etter en lang arbeidsdag bak rattet.

– Jeg må ofte gjøre forskjellige triks for å holde meg våken.

Går ut over passasjerenes sikkerhet

Sletvold mener passasjerene settes i fare når man har trøtte sjåfører ute i trafikken.

– Vi har vært veldig heldige. Det har vært få ulykker med drosjesjåfører involvert, men vi har ikke oversikt over antall nestenulykker.

Han får støtte fra Trygg Trafikk.

– I forhold til trafikksikkerheten er det ikke forsvarlig å kjøre så mye i strekk uten pauser. Det går ut over trafikksikkerheten, sier Harald Heieraas, distriktsleder i Trygg Trafikk i Nordland.

Vil ha fastlønn

Mens noen arbeidsplasser i Norge praktiserer 6,5 timers arbeidsdag, jobber drosjesjåførene mer enn det dobbelte av det.

Arentz er lei av usikre arbeidsforhold og ønsker at lønnssystemet endres.

– Vi trenger fastlønninger. Vi må få slutt på produksjonsbetalingen. Det er den som gjør at vi ikke får en anstendig inntekt.

Det synet støtter Sletvold, i Midtnorsk Transportarbeiderforening,

– Sjåførene bør lønnes normalt med fastlønn slik som andre. Det burde vært førsteprioritet og det skulle vi fått Norges Taxiforbund med på.

– Myndighetene må på banen

Også Trygg Trafikk ønsker endring.

– Vi har stor forståelse for drosjenæringen. Man må kjøre ganske mye for å få en forsvarlig inntekt, sier Heieraas.

– Myndighetene bør se på metoder for å regulere denne bransjen, slik det gjøres med annen offentlig transport. Vi må unngå den store arbeidsbelastningen.

Før næringen selv, eller myndighetene, endrer dagens system, vil drosjesjåfører landet over fortsette sine 10–15 timersvakter.

– Vi har jo et ansvar selv. Vi bør ikke være på jobb når vi er skikkelig trøtte, men vi har et press på oss om å tjene nok penger for å kunne betale huslån og ha et normalt liv. Det er en ekkel situasjon, sier Arentz.