Rettspsykiateren mener helsepersonellet har vært så ivrige etter å hjelpe, at det i enkelte tilfeller har blitt for mye av det gode, og at flere har vært for pågående etter terroraksjonen 22. juli.
Det kom fram på et seminar på NTNU i Trondheim fredag for psykologistudenter.
Rettspsykiater Michael Setsaas mener for mye behandling etter en krise kan gjøre større skade enn det hjelper.
Foto: Arne Kristian GansmoDe fleste klarer seg bra
- De aller fleste klarer seg godt etter en krise som dette, og trenger bare litt råd og veiledning, sier Setsaas.
Det har vært en massiv innsats overfor pårørende og andre involverte. Rettspsykiateren mener behandlingen stort sett har fulgt faglige retningslinjer.
- Enkelte har vært for ivrig etter å gi hjelp og behandling, sier han.
- I enkelte sammenhenger kan folk lure på om de faktisk er dårlige eller er i ferd med å bli det, selv om tilfelle er det motsatte. For mye behandling kan noen ganger gjøre større skade enn det hjelper, mener Setsaas.
Han legger til at det samme har vært tilfelle ved andre store ulykker, som Åstaulykken.
Kommunene har ansvaret
Det er kommunene som har ansvaret for oppfølginga av berørte og pårørende etter 22. juli. Helsedirektoratet har anbefalt at kommunene tar i bruk kartlegging for å sjekke hvordan folk har det.
Første kartlegging er fem–seks uker etter hendelsen. Andre gang etter tre måneder og så etter ett år.
Alle kommunene er også pålagt å ha en fast kontaktperson for de berørte, for at alle skal få den hjelpen de har behov for.
- Noe av utfordringen er at omfanget av tragedien er så enormt. Enkelte som er involvert i hjelpeapparatet har ikke så stor erfaring på dette området, sier rettspsykiater Michael Setsaas til NRK.
Pårørende og overlevende samlet på Utøya.
Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX,
