Hopp til innhold

Feite eldre lever lenger

Overvektige eldre lever lenger enn normalvektige – og opplever høyest livskvalitet.

Eldre par.

Eldre overvektige har bedre helse, og lever lenger enn eldre med normal vekt.

Foto: colourbox.com / NRK


– Vi kan nok anta at vi her snakker om en ”selektiv overlevelseseffekt”. Hvis du først har blitt over 65 år med moderat overvekt, tilhører du en gruppe som tåler overvekt bedre, sier overlege og stipendiat Jan-Magnus Kvamme ved Universitetet i Tromsø til Forskning.no.

Han har skrevet en doktorgradsavhandling om forholdet mellom sykelighet, livskvalitet, dødelighet og ernæringsstatus hos hjemmeboende personer som er 65 år og eldre.

BMI over 25

Studien viser økt dødelighet hos alle som har en KMI under 25, mens den laveste dødeligheten noe overraskende finnes hos de som er overvektige (KMI 25-30 hos menn og 25-32,5 hos kvinner).

– De som er moderat overvektige har ekstra energireserver og relativt mer muskelmasse, som er viktige faktorer for å takle både akutt og kronisk sykdom.

Studien bygger på data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Eldre dame trener med manualer.

Normalvektige eldre harmindre muskelmasse enn de som har levd lenge med overvekt.

Foto: Colourbox.com / NRK

Åtte prosent i risiko for underernæring

Dette er dårlig nytt for den relativt store gruppen underernærte eldre. I avhandlingen viser Kvamme til at så mange som åtte prosent av de hjemmeboende eldre har risiko for å bli underernært.

Underernæring hos eldre har vært et forsømt område både blant forskere og helsepersonell, mener han.

– Vi finner betydelig økt sykelighet, dødelighet og redusert livskvalitet i denne gruppen, og jeg mener det er svært viktig at man i primærhelsetjenesten er klar over problemet.

Dårligere helse

I gruppen underernærte eldre finner man også økt forekomst av kronisk lungesykdom, depressive plager og redusert funksjonsnivå og muskelstyrke.

Kvamme mener antallet underernærte eldre vil øke betydelig dersom det ikke settes inn tiltak.

– Andelen eldre i befolkningen vil øke sterkt. I dag er en av sju i befolkningen eldre, mens tallet i 2050 vil ha økt til en av tre.


Lite brukt utenom sykehus

– Hittil har verktøy for å oppdage underernæring vært mest i bruk på sykehus, og ikke så mye av fastlegene.

Kvamme tror økt bevissthet rundt dette vil hjelpe ernæringssituasjonen for mange eldre.

– Det er jo tross alt fastlegene og hjemmesykepleien som oftest er i kontakt med hjemmeboende eldre, sier Kvamme.

– Det er altså viktig her å få på plass tiltak som gjør at underernæring oppdages i en tidlig fase. Andre undersøkelser har nemlig vist at helsetilstanden kan bedres og dødeligheten reduseres hvis underernæring behandles.

Vekt og høyde

Kvamme understreker at han ikke er ute etter å kritisere de som arbeider i primærhelsetjenesten. De har allerede mange oppgaver.

– Jeg håper at enkle tiltak som måling av høyde og vekt blir gjennomført oftere.

Unni Ringberg har vært allmennlege i Tromsø i 28 år, og deler Kvammes syn på at underernæring hos eldre ikke har sterkt nok fokus i primærhelsetjenesten.

Enkle midler

– Vi gjør ikke nok her, men jeg tror at dette også gjelder spesialisthelsetjenesten, sier hun.

– Først må man altså veie folk. Det vil si at vi må få tilbake den gamle vekta på alle legekontorer.

Og så må høyden måles, slik at man finner KMI hos pasienten.

– I tillegg må det til flere vekter både på sykehus, hos hjemmehjelp og på sykehjem. Det er enkelt, men må altså gjøres, sier Ringberg.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.