Hissige lemen tar over fjellheimen

– Meldingene er litt sånn at vi håper og tror at det kan bli et toppår, men det avhenger av hvordan værforholdene blir utover våren og hvordan snøforholdene blir i fjellet, sier biolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, Per Gustav Thingstad.

Siste toppår var i 2007.

Optimale forhold

Denne illsinte krabaten er liten og tjukk med fire store fortenner og har et temperament få kan måle seg med. Til nå har værforholdene vært perfekte for å produsere mange barn under snøen.

– I november og desember i fjor var i det optimale forhold for lemenår, kaldt og stabilt klima med snødekke på marka.

Formerer seg kjapt

Den lille gnageren lever i ganger under snøen hvor den spiser mose og annen vegetasjon.

– Der lever de godt og i god dekning for kulda og beskytta for dyr som jakter på dem. Det er et lite samfunn med ganger og tuneller. De er veldig produktive. De blir kjønnsmodne på tre uker og har ei drektighetstid på tre uker. Det betyr nye kull raskt. På en og en halv måned er det en ny generasjon på plass og det er fem seks unger i kullet.

Viktig for mange

Et skikkelig lemenår betyr mer enn underholding av illsinte lemen for turgåere i fjellet.

– Vi biologer er glad i smågnagerår fordi det er kjempeforhold for annet småvilt også. Det er mye mat for rev og andre slike. Det betyr at rypefugler og orrfugl får være i fred og den lille bestanden av fjellrev vi har i Midt-Norge er helt avhengig av gode næringsforhold i fjellene.

Ei myte

Det alle lurer på. Kan den virkelig sprekke?

– Den kan terges slik at den får problemer med stoffskiftet og blodtrykket at den kan dø av stress, men at den sprekker, nei det er ei myte, sier Thingstad.

Ingen selvmordskandidat

Ei anna myte er at lemen i flokk tar livet at seg selv ved at de enten svømmer ut i vann og drukner, eller springer utfor stup og slår seg i hjel. Det stemmer ikke.

Riktignok blir det mange av dem i et lemenår, så mange at når de er i bevegelse så kan det beskrives som bølgende masser. Og de er på jakt etter mat. Noen av dem blir dyttet utenfor bratte skrenter eller stup eller de drukner på veg over elver og vann.

Usikker opprinnelse

Ifølge forskning.no er det usikkert hvor myta om at de søker døden kommer fra, men filmen White Wilderness fra 1958 var vel et skritt på vegen for å befeste dette inntrykket.

Filmen ble spilt inn i Alberta i Canada. Filmskaperne kjøpte et dusin lemen og de fikk noen få smågnagere til å se ut som en hel lemenarmé på marsj. For å vise at de hadde dødsdrift ble de dyttet utenfor ei skrent. Det ga den ønskede effekten.