Verden til Stokkøya

Hosnasanden ligger kald og snøtung. Frohavet freser. Kanskje bor det 400 mennesker på Stokkøya – det er et raust overslag. Men paret bak Stokkøya sjøsenter gjør sitt for å øke folketallet.

– I år har det kommet ti personer. Vi ansatte fire, og to av de kom med kone og to barn hver, sier gründer Torild Langklopp (35).

– Så i tillegg til «den lille», blir det en økning på 11 personer, bare ved vår bedrift, fortsetter hun.

«Den lille» er hennes tredje barn – nyfødt tett opp til jul. Det virker selvfølgelig at Langklopp og mannen Roar Svenning (49) har bidratt litt selv. De er ikke fremmede for å ta i et tak.

• Stem på din favoritt til Årets trønder her!
• Les alt om kandidatene til Årets trønder

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– En samtidsøvelse

Det har tatt åtte år – og vel så det – å bygge opp sjøsenteret på Hosnasanden. I dag består det av en strandbar med restaurant, 19 rektangulære kysthus i privat eie og 12 leielugarer under bakkenivå, såkalte sub-hus.

Alt oppført i stilren, elegant og gjennomgående moderne arkitektur.

– Vi er en samtidsøvelse. Vi bruker ikke besteforeldrene våre sine referanser på det vi gjør, vi bruker samtida, sier Roar Svenning.

Han er innfødt og odelsgutt. Svenning overtok både sauegården og den gamle familiecampen fra foreldrene sine, men driver videre i egen retning.

– Vi er jo sauebønder. Det kaster ikke tilstrekkelig av seg til at vi kan leve av det – vi trenger en næring i tillegg. Her vokser ikke arbeidsplasser på trær. Derfor må man lage sin egen, sier Svenning, og fortsetter:

– Det var utelukket for oss å lage noe tradisjonelt. Da måtte vi ha sloss mot alle andre om oppmerksomheten.

Men protestene lot ikke vente på seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skepsisen ble snudd

Skulle man virkelig bryte med lokal byggeskikk på Stokkøya? Hva skulle flate tak være godt for – når saltak var konvensjonen? Og hva var egentlig vitsen med å satse tungt på en så liten plass?

– Jeg var superskeptisk. Jeg hadde ikke tro på den type omsetning som Roar fablet om. Men heldigvis var det jeg som tok feil, sier Torild Langklopp og ler.

Hun er opprinnelig fra Berkåk, men har funnet seg godt til rette ved havet. På Stokkøya er hun organisatoren.

– Roar gasser, jeg bremser! Han er den kreative, skapende personen. Jeg er den administrative, som får systemer på plass, organiserer og holder oversikt. Kan man si det sånn?

– Ja, det var ganske presist, det. Hun fikk det strukturgenet som jeg mangler, svarer Roar.

Reiselivssjef i Trøndelag, May Britt Hansen, mener paret drar nytte av en spesiell dynamikk.

Indonesisk interesse

– Han er visjonær, hun gjennomfører og sørger for kvalitet i alle ledd, sier Hansen, som mener resultatene på Stokkøya er unike.

– Unikt i reiselivssammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. De har satset i utkanten og får frem design, mat, arkitektur, opplevelse. Dette, kombinert med beliggenheten og den kvaliteten de leverer, er i verdensklasse, mener Hansen.

Og verden har fått øynene opp. Det toneangivende interiørmagasinet Wallpaper har skrevet rosende ord om Stokkøyas sub-lugarer, som er tegnet av arkitektkontoret Pir 2.

Den franske storavisen Le Figaros magasin har også skrevet om sjøsenteret – og gjør man et søk på nettet, finner man at både arabiske, kinesiske og indonesiske bloggere nevner stedet, ifølge Roar Svenning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ingen priser på veggen

– Som forfatter og statsviter Laila Bokhari sa da hun var her: «Verden til Stokkøya», sier Svenning stolt.

I sommermånedene i år hadde sjøsenteret 90 prosent belegg. I fjor omsatte de for 7,9 millioner kroner – i år blir det mer. 2010 ble også året hvor Langklopp og Svenning fikk Designspirer 2010s høyeste utmerkelse og NHO Trøndelags nyskapsningspris.

Nå er de også nominert til Årets trønder 2010.

– Vi er svært beæret over det, sier Torild Langklopp.

– Jeg tror det er litt «Smil til det skjulte kamera», sier Roar Svenning, som legger til:

– Det er hyggelig å få priser. Men vi henger ikke opp prisene i resepsjonen vår. Vi er veldig opptatt av at det er den siste leveransen som gjelder. Å smykke seg med skryt man har fått, er ikke noen vits – dersom dagens gjest ikke er happy.