Da Staten innførte ventemottak var begrunnelsen at asylsøkere som hadde fått endelig avslag på sin søknad skulle bli motivert til å dra hjem. I stedet har ventemottakene ført til asosial atferd, rusmisbruk, konflikter beboere imellom.
Rapporten ”Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen” er utarbeidet av NTNU Samfunnsforsknings avdeling for mangfold og inkludering, og er skrevet av forskerne Marko Valenta, Kristin Thorshaug, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg i samarbeid med Halvar Andreassen Kjærre.
- Les også: Ventemottaket i Lier totalskadd
- Les også: Opptøyer på statlige ventemottak
Hør radiodokumentaren «Rapport fra skyggelandet», som ble sendt første gang 28. mars 2009. Dokumentaren følger en papirløs flyktning i Norge. Etter 31 minutter og 44 sekunder ut i programmet handler dokumentaren om et besøk på Lier statlige ventemottak.
Planlegg hjemreise
Undertittelen på rapporten er ”Mellom passiv tvang og aktiv returassistanse”, og viser til forfatternes konklusjon om at ventemottakene bør omorganiseres til å bli det forskerne kaller utreisesentre. Rapporten er skrevet på oppdrag av Justis- og politidepartementet.
Forskernes anbefaling er at de som ikke får innvilget asyl skal motiveres til å reise hjem ved å få hjelp til aktivt å planlegge hjemreise og re-etablering i hjemlandet.
Gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i fra høsten 2009 og våren 2010 har forskerteamet funnet ut at dagens ventemottaksordning har store uheldige virkninger.
Virker returhemmende
Forskerne legger lite i mellom når de slakter ventemottaksordninga slik den fungerer i dag.
«For de som benytter seg av ventemottaksordningen bidrar tilbudet først og fremst til å passivisere beboerne, samtidig som det bidrar til asosial atferd, rusmisbruk, konflikter beboere imellom og mellom beboere og mottaksansatte; med andre ord faktorer som antas å virke returhemmende.», skriver forskerne i sin konklusjon.
Rapporten fastslår at ventemottak er den delen av mottakssystemet som klarest fører til klientifisering og passivisering av beboerne.
Lav standard gir ikke hjemreiselyst
Hele begrunnelsen for å ta asylsøkere med avslag ut av de ordinære asylmottakene var å gjøre det mindre attraktivt å bo i Norge gjennom nøkterne boforhold. Dermed skulle ventemottakene motivere til retur til hjemlandet.
Forskerne har ikke funnet at dette virker etter hensikten. Den nøkterne standarden i ventemottak virker ikke returfremmende.
Tvert i mot gjør den lave bo- og levestandarden at asylsøkerne med avslag heller velger å leve utenfor systemet med hjelp fra etniske nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet.
Den økte hjemreiseandelen som har skjedd i det siste skyldes i følge rapporten andre årsaker enn selve ventemottakene. I dag bor bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne i de to ventemottakene på Lier og Fagerli, som ble opprettet etter forslag fra SV.
I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000-15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av rapporten.
De statlige ventemottakene er omgitt av et strengt vakthold av både politi og vektere.
Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix– Lag heller utreisesentre
Rapporten anbefaler at dagens ventemottaksordning utvides og endres. Den bør i større grad legge vekt på returrettede aktiviteter i det forskerne kaller utreisesentre.
Forskerne mener det er vanskelig å gi entydige råd om hvilke endringer som bør gjøres. De anbefaler likevel utvidelse av kompetansehevende returrettede tilbud slik at det blir enklere for beboerne å reise hjem.
Forskerne anbefaler også innføring av reduserte basisutbetalinger, samt flere retursamtaler.
Rapporten er tydelig på ett punkt: Avvikling av kantinetilbud på ventemottakene. Ved å lage maten selv, slik som på vanlige asylmottak, blir beboerne automatisk mer aktive og interessert i egen livskvalitet.
Skaper gnisninger
Tidligere forskning på asylmottak har vist at mottaksbeboerne utsettes for flere typer krenkelser og umyndiggjøring, noe som genererer konflikter i relasjonene mellom beboere og mottaksansatte og beboere imellom.
Opplevelse av endeløs venting, passivitet, trangboddhet, mangel på privatliv og psykiske problemer ser ut til å bli sterkt intensivert på ventemottakene, noe som resulterer i forskjellige former for opprørskhet.
