Skal bekjempe brå død på indrettsbanen

I november i fjor falt en 15 år gammel gutt livløs om under trening på Heimdal i Trondheim. Årsaken var hjertestans. Han døde samme natt av skadene.

Nå har idrettslaget kjøpt inn to hjertestartere og kurset alle lederne i hvordan de skal brukes til å redde liv.

– En hjertestarter står fast på baneområdet. Den andre kan vi ta med oss på bortekamper og turneringer, sier styreleder Ole-Morten Johansen i Heimdal Fotball til NRK.no.

– Denne våren har vi kjørt alle 80 ledere i klubben gjennom et førstehjelpskurs, hvor de også har lært å bruke hjertestarter ved hjertestans, sier Monica M. Hansen i Heimdal I.F. Hun leder minnefondet etter den døde 15-åringen, som har finansiert hjertestarterne og kursinga.

Tragedien skjedde igjen

– Klubben ble faktisk rammet av enda en tragedie, da en 48 år gammel oppmann døde, også han av hjertestans, sier Monica Hansen.

Nå skal alle trenere og ledere ta kurset hver vår.

– Vi skal gjøre all førstehjelp riktig uten å behøve å tenke, dersom det verste skjer én gang til, sier Hansen.

Hjertestarter redder liv

Tirsdag hadde Trøndelag idrettsmedisinske forening invitert fagfolk og idrettsledere til seminar om plutselig død under idrettsaktivitet. Der var førstehjelpsinstruktør Jarbell Brevik fra Blostrupmoen Medical Equipment. De har levert over 350 hjertestartere til bedrifter og organisasjoner i Trondheim.

Hver dag faller 15 personer om på grunn av hjertestans i Norge, forteller Brevik.
- Bare én av de 15 overlever i snitt, sier han til NRK.no.

- Hvor mange kan overleve hvis det er en hjertestarter i nærheten, og noen som kan bruke den?

- Flere kunne vært reddet

– Hvis hjerte-lungeredning starter opp med én gang, og man får satt i gang hjertet igjen innen tre minutter er sannsynligheten 70 prosent for at du overlever og får god livskvalitet etterpå, sier Brevik.

Det vil si at 10-11 personer av de 15 som dør hver dag av hjertestans kunne ha vært reddet. Men tida er kritisk.

– For hvert minutt som går etter tre minutter reduseres sjansene til å overleve med 10 prosentpoeng.

Selskapet Blostrupmoen Medical Equiment tilbyr hjertestartere til bedrifter. For 1500 kroner per måned får de en hjertestarter med batteri som varer stand by i seks år, og opplæring og oppfølging fra Blostrupmoen.

Ikke alle er enige i at hjertestartere er løsningene på problemet. Etter dødsfallet på Heimdal i fjor høst sa hjertespesialist Lars Hegrenæs ved St. Olavs Hospital at det vil være meningsløst at alle foreninger og lag skal ha en hjertestarter.

Sprek ikke det samme som frisk

Hovedinnleder på seminaret i idrettshelseforeningen var landets fremste forsker på feltet, kardiolog Erik Ekker Solberg, overlege og spesialist i idrettsmedisin og hjertemedisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

Han kunne fortelle at det ser ut til at antallet plutselige dødsfall blant idrettsutøvere under 35 år har steget, antakelig fordi toppidrettsutøvere trener mer, og det er flere som trener mye.

– Selv om toppidrettsutøvere har unormalt gode prestasjoner, så er de normale når det kommer til det å ha en viss gruppe hjertesykdommer, sa Solberg til de fremmøtte.

– Hjertesykdommer finner vi også hos de ekstremt spreke.

Solberg forklarte at dette er hjertesykdommer med symptomer som ofte merkes kun ved ekstrem høy belastning.

Skjulte hjertefeil

For en del av dem som dør en plutselig død på idrettsbanen er den plutselige døden første symptom på hjertefeilen, i følge Solberg. De har ikke fått noen tidligere indikasjoner på at noe kunne være galt.

– Hos andre kan man få forvarsler, som murring i brystet, smerter eller uforklarlig tretthet.

Selv om Erik Ekker Solberg er opptatt av farene ved trening, mener han at trening gir store helsegevinster for veldig mange. For noen få utøvere med hjertesykdom blir det farlig når hjertet belastes mye. Spørsmålet er hvordan man skal finne disse få utøverne før det er for sent.

– Sannsynligheten for å lide en plutselig død når man er yngre enn 35 år er 2,5 ganger så stor for atleter enn for befolkningen for øvrig, viser forskning i flere land. Norges Idrettsforbunds forsikringsselskap opplyser at de registrerer ett dødsfall hvert år på norske fotballbaner.

I følge italiensk forskning, som er kommet lengst på dette området, rammes én av omlag 20.000 idrettsutøvere under 35 år en plutselig død hvert år.

Fotball og løping

Fotball er registrert med flest plutselige dødsfall hos unge mennesker. Det skyldes delvis at fotball er en veldig utbredt idrett. På de neste plassene kommer basketball, løping og svømming.

Erik Ekker Solberg sier forskerne ikke vet om det er utholdenhetsidretter eller idretter med korte maksytelser som gir størst risiko for plutselig død.

– Det er fortsatt ganske mye vi ikke vet på dette feltet.

Det han vet er hva som skjer når en utøver plutselig faller livløs om under trening eller i konkurranser.

– Det er flere ulike lidelser som kommer til overflaten under høye belastninger.

Når hjertet stanser under høy belastning blir oksygenmangelen mye mer akutt, fordi en kropp som yter maksimalt trenger veldig mye oksygen gjennom blodårene.

– Ofte ser vi at utøveren besvimer ved at han faller sammen. Da er veien kort til en brå død.

Nesten bare menn

Et overraskende funn hos hjerteforskerne er at det nesten bare er menn som rammes av plutselig død på idrettsbanen. De siste årene har Solberg og hans team undersøkt 23 idrettsrelaterte plutselige dødsfall i Norge hos folk under 35 år. Bare ett tilfelle var det en kvinne som døde.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, men vi kan gjette. Kanskje trener menn litt mer enn kvinner. Kanskje presser menn seg hardere, spør Erik Ekker Solberg.

Kanskje kvinner kjenner sin egen kropp bedre, og er flinkere til å lytte til signalene?

Et støt kan være nok

Det ikke mange vet, er at det ikke skal så mye til før hjertet stanser.

– Et støt som treffer brystet der hjertet er kan treffe ubeleilig i forhold til hjerterytmen, og hjertet kan stanse. Støtet trenger ikke være veldig hardt, hvis utøveren har en litt bløt brystkasse, forklarer Solberg.

- Hva kan vi gjøre?

Mange har trodd at slike plutselige dødsfall er så sjeldne, og vanskelige å forutse at det ikke nytter å forebygge dem. Erik Ekker Solberg er uenig.

– Vi kan ikke nekte folk å trene, for trening er mye sunnere for veldig mange enn det er farlig for noen få utøvere.

Dropp treninga når du er forkjøla

Men Solberg råder alle til å la være å trene aerobt (trene til du blir bli andpusten) når du har en infeksjon i kroppen.

– Hver tjuende infeksjon setter seg dessuten i hjertet, sier Solberg. Ved hard belastning kan det danne seg arr og sår i hjertet som kan skape hjertesykdommer.

– Det er ingenting i forskningen som tyder på at det å trene mens man har en infeksjon i kroppen gir et positivt bidrag, sier Solberg.

Ønsker seg screening

Erik Ekker Solberg tror det mest effektive vil være å la alle som skal drive idrett på et høyt nivå gå gjennom en medisinsk test med familiehistorikk, personlig historikk og EKG-undersøkelse av hjerterytmen.

I Italia er alle toppidrettsutøvere lovpålagt å la seg teste for å få rive idrett. I Norge er slik screening ganske omdiskutert. Mange mener screening gir for mange personer beskjed om at de er syke, eller kan bli syke. Dermed reduseres livskvaliteten til folk som ellers aldri ville ha merket noe til hjertesykdommen.

Alle fotballspillere i de to øverste divisjonene må la seg teste for blant annet hjertefeil med en EKG-test. Dette skyldes nye UEFA-regler for å få spillerlisens.

La Manga-undersøkelse

I vinter var Solberg og hans forskerteam på La Manga og testet 594 norske fotballspillere som var på treningsopphold der. Et stort flertall av spillerne var positive til hjertescreening. Kun 2,8 prosent sa de ble stresset av å kanskje oppdage hjertefeil.

I Norge er 1,4 millioner nordmenn aktive i organisert idrett. Omlag 5000 av disse er aktive på et høyt nasjonalt nivå. 150 av disse igjen er toppidrettsutøvere av olympisk klasse. Solberg vil begynne med å la Olympiatoppen screene de 150 aller beste.

– Da vil vi kunne lære oss hvordan screening virker i ro og mak, og diskutere hva screening gjør med oss, sier Erik Ekker Solberg.