Det er skredlaget ved Norges geologiske undersøkelse som skal gjennomføre undersøkelsene både i Kattmarka, i selve rasgropa og i boligfeltet på Guldholmstranda som vender ned mot Namsenfjorden.
Informasjonen om arbeidet er nå lagt ut på hjemmeside.
- Måler spenningen
Metoden går ut på å legge ut kabler på bakken og stikke elektroder ned i jorda. - Vi setter på strøm og måler spenningen. Ut fra dette får vi motstanden i jorda, og basert på de verdiene vi får kan vi tolke de geologiske forholdene, forteller forsker Inger-Lise Solberg ved NGU.
NGU har gjort slike undersøkelser blant annet i Buvika, på Rødde og i Rissa, og metoden virker lovende i forhold til å finne forekomster av mulige kvikkleirelag. Metoden kan være et nyttig tillegg til geotekniske boringer. - I etterkant skal vi sammenligne våre data med de resultatene fra tidligere boreundersøkelser i Namsos, sier Solberg til NRK.
Også Statens vegvesen er interessert i metoden, og har ønsket at geologene undersøkte områdene i Namsos.
Bedre undersøkelser
- Boringer gir kun punktvis informasjon om grunnforholdene, mens resistivitetsmålinger viser forholdene både mellom og rundt borpunktene som er undersøkt, forteller Inger-Lise Solberg.
- Vi skal undersøke både Guldholmstranda og boligfeltet i Kattmarka. Vi håper også å kunne foreta målinger i selve rasgropa, hvis det ikke er for bløtt, sier hun til NRK.
