Sørsamer får dårligere behandling enn etniske nordmenn. Det viser et treårig prosjekt som har avdekket overtramp, både for barn og eldre.
Kun 4 av 17 ville delta
Helse- og sosialvesenet i kommunene vet så lite om sørsamene at det går på helsa løs. Det viser rapporten etter et treårig rådgivningsprosjekt spesielt retta mot det sørsamiske området. Av de 17 kommunene som ble bedt om å delta i prosjektet, ville kun fire kommuner la seg intervjue.
Lite kunnskap om sørsamene
Inger Marit Eira-Åhren har ledet prosjektet ”Samisk rådgivningstjeneste” i tre år. Prosjektet skal være et bindeledd mellom den sørsamiske befolkningen og helse og sosialetaten, og målet var å bedre disse tjenestene. Men det viste seg at mange etater ikke har særlig kunnskap om sørsamisk språk og kultur.
- Prosjektet viser at sørsamene blir usynliggjort og kommunene neglisjerer at de er en befolkningsgruppe med andre behov enn majoritetsbefolkningen, sier Eira-Åhren.
Hun viser til eksempler der helsevesenet ikke foretar seg noe selv om sørsamiske barn jevnt over har dårligere språkforståelse enn andre barn. Også innen barnevern støter mange på problemer.
- Barnevernsarbeidere mistolker den samiske kulturen til fordel for barnevernet. Grove overtramp som viser at de ikke har en kultursensitivitet som ivaretar hele mennesket, sier prosjektleder Eira-Åhren.
Kompetansesenter til Snåsa?
Snåsa er den eneste kommunen i sørsamisk område som ifølge Eira-Åhren er opptatt av å tilrettelegge for også den samiske befolkningen. Prosjektlederen ønsker derfor at rådgivningstjenesten blir permanent, og at ansvar for å spre kunnskap og kompetanse lagt til den tospråklige kommunen Snåsa.
