Innavlede elger skremmer innbyggerne på Himmelblåøya

NRK.no skrev i oktober i fjor om den voldsomme elgbestanden på Ylvingen utenfor Helgelandskysten. Også da var lokalbefolkningen bekymret, men det har ikke blitt noe bedre i år, skriver Brønnøysunds Avis.

– Folk er jo innesperret her ute. Jeg har ikke gått meg en tur på fire år. Det er elg overalt, sier Aase Løkeland som er en av cirka 20 fastboende på øya.

Ylvingen er ikke mer en cirka åtte kvadratkilometer stor, men likevel kan det ha vært så mange som 70 elg på øya før jakta startet. Altså mer enn tre ganger så mange elg, som mennesker.

– Fryktinngytende

– Jeg tør ikke å gå ut alene. Vi er ikke mer enn 18–19 mennesker her ute, så det er ikke så mange å gå sammen med heller, sier Løkeland til NRK.no.

Hun forteller om okser med enorme horn.

– De er fryktinngytende store de oksene, med de store gevirene. At det er over 70 elg på denne lille øya er jo helt horribelt, sier 66-åringen.

• Les også: Derfor flykter elgen fra fastlandet

(artikkelen fortsetter under)

– Fikk ikke gehør

I år ble det skutt 16 elg under jakta som nå er avsluttet. Det er det samme antallet som i fjor, men det er langt ifra nok, mener leder for viltutvalget Ole Arne Davidsen i Vega kommune.

– Tanken vår i innstillingen til viltnemnda var at vi skulle komme ned til 10–15 vinterdyr etter at jakta var ferdig. Men vi fikk ikke gehør. I vinter vil det fortsatt være mellom 50 og 60 dyr på øya, sier han.

Davidsen forteller at de antar at det ble født 20 kalver på Ylvingen i år, og at de dermed heller ikke har fått tatt ut tilveksten.

Deformerte elger

Men selv om antallet elg er omtrent det samme, har viltutvalget merket seg en ny trend. Stadig flere av elgen som blir skutt er deformert.

– Vi har sett blinde og døve elg, og elg med deformerte bein. Det har vi ikke sett her ute tidligere. Hva det skyldes er vanskelig å si. Enten er det innavl, eller så er det for mange elg her ute, sier Davidsen som også har merket at elgkuene føder færre kalver.

– De fleste elgkuene har bare fått en kalv i år. Det kan være at det er for lite mat på øya til å brødfø så mange elg, fortsetter han.

– Mistenker innavl

Ved NTNU i Trondheim har de i lengre tid forsket på elgen på Ylvingen. De har en sterk mistanke om hva deformasjonene skyldes.

– Vi har en mistanke om at vi begynner å se konsekvenser av innavl på Ylvingen, sier leder for senter for bevaringsbiologi Bernt Erik Sæther.

Han forteller at forskerne gjennom flere år har fulgt elgene på naboøya Vega, hvor en god del av av Ylvingen-elgen har kommet fra.

– Gjennom analyser av slektskapet har vi sett at elgen på Vega er veldig nært beslektet, og det samme gjelder sannsynligvis på Ylvingen.

• Les også: – Helt utrolig at denne elgen har levd i to år
• Les også: Svømmeføtter-elgen må dø

– De svakeste vil dø

Nå vil forskerne finne hva som er årsaken til innavlen og hvilke konsekvenser det har.

– Elgen i Norge har generelt liten genetisk variasjon, og det forsterker effekten når elgen utvandrer til øyene hvor kontakten med andre dyr er enda mindre. Det vi forventer å se nå er at de svakeste dyrene enten blir tatt ut i jakt eller dør en naturlig død, sier Sæther.

Han forteller at det som skjer på Vega og Ylvingen er interessant også for mer sårbare arter.

– Dette gir oss en veldig god mulighet til å studere hva som skjer i frittlevende bestander som blir veldig små. Dette har relevans også for sårbare arter som er mest utsatt for innavl.

– Bør ikke være mer enn ti

På fastlandet i Norge er det et gjennomsnitt på en elg per kvadratkilometer, på Ylvingen er tallet i beste fall rundt fire.

Ifølge Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning er det et for høyt tall for å holde kroppsveksten og reproduksjonsratene oppe hos elgen.

– Det er for mye elg. Vi har sett at bestanddeler i andre deler av landet, med lavere tetthet, har hatt problemer med reproduksjonsratene, sier han.

Han mener at det på sikt må bli færre elg på Ylvingen.

– Noe særlig mer enn ti elg, tror jeg ikke de bør ha på Ylvingen. Da vil de til slutt få en reaksjon i kroppsvekt og reproduksjonsrate hos elgen, sier han.

• Les også: Se den unike «elgdansen»
• Les også: – Elgen kom med hodet inn i vinduet

Tredje året med elgjakt

Ordfører i Vega, Andre Møller (Ap), er heller ikke i tvil om at det er for mange elg. Møller er også leder for viltnemnda i Vega kommune.

– Det altfor mange elg i forhold til det totale arealet. Men elgjakt på Ylvingen er fortsatt ganske nytt. Det er bare tredje året vi har jakt, og det har tatt tid for grunneierne å danne et felles vall, sier han.

Møller forteller at diskusjonen først og fremst har handlet om hvor lite minstearealet skal være, før en grunneier kan ta ut en elg.

– De må samarbeide

Kommunen har satt 1000 dekar som et minstemål, og det kan settes helt ned til 500 dekar.

– Problemet er at veldig få grunneiere har meldt seg. Jeg har sagt at de må samarbeide og neste år må de søke om å få satt ned minstearealet enda mer, sier Møller.

– Det er ingen i viltnemnda som ikke vil sette ned minstearealet, men vi må forholde oss til forskrifter, fortsetter han.

Ordføreren forteller at det begrensede arealet på Ylvingen byr på problemer.

– Hvis vi setter ned minstearealet for mye kan det plutselig bli ti jaktlag på Ylvingen. I teorien kan man jo skyte fra den ene siden til den andre, så derfor er vi litt restriktive, sier han.

– Forstår at folk er redd

Ordføreren har likevel ikke noe problem med å forstå at innbyggerne er redde.

– Jeg skjønner situasjonen og har diskuterte dette med det lokale viltutvalget. Men dette er ikke så enkelt. Man får ikke dispensasjon av Fylkesmannen for å skyte elg bare fordi folk er redd, sier han.

– Men vi jobber med saken, og hvis det blir et enda større press må jo Fylkesmannen på banen.