Hopp til innhold

Dialog i stedet for straff for mindre narkolovbrudd

Personer som pågripes for mindre narkotikalovbrudd skal tilbys motivasjonssamtaler og intervensjonsprogram i stedet for bøter, foreslår regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe.

Forslag om ny narkotikapolitikk, Strøm-Erichsen og Storberget

FORNØYDE: Helse - og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen og justisminister legger ikke skjul på at de er fornøyde med utvalgets innstilling.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Arbeidsgruppa har fulgt opp Stoltenberg-utvalgets forslag om å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd.

I dag overleverte de sin innstilling til justisminister Knut Storberget og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Legger bort pisken

Arbeidsgruppa foreslår at personer som blir tatt for mindre narkotikalovbrudd nå skal få tilbud om alternative reaksjoner, framfor bøter og fengsel.

Personer som blir for å bruke, være i besittelse av eller selge mindre kvanta av narkotika, skal få tilbud om motivasjonssamtaler eller lengre intervensjonsprogrammer.

Motivasjonssamtalene er rettet mot personer som kun har brukt narkotika noen få ganger, og arbeidsgruppa mener én til tre samtaler vil være med på å gi en preventiv effekt.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og justisminister Knut Storberget

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og justisminister Knut Storberget mottok innstillingen fra arbeidsgruppa i dag.

Foto: Olsen, Linn Cathrin / SCANPIX

Mer rutinerte brukere som enten er eller er i ferd med å bli avhengige fåt tilbud om oppfølging i opptil et halvt år med et eget oppfølgingsteam i regi av konfliktrådene.

Gulroten for dem som fullfører programmene er blant annet at lovbruddet ikke havner på rullebladet. Bryter de derimot ut, blir de straffet på vanlig vis.

Man kan også velge vanlig straff, men da vil lovbruddet bli synlig på rullebladet.

Ikke fastsatt mengdegrense

Arbeidsgruppen, som består av tolv rådgivere og sjefer fra Justis - og politidepartementet, Helse - og omsorgsdepartementet, og Barne- ,likestillings - og inkluderingsdepartementet, har ikke satt en mengdegrense for hva som skal regnes som «mindre alvorlige narkotikalovbrudd».

Utvalget skriver likevel i rapporten at narkotikarelatert kriminalitet er definert som «overtredelser i av straffelovens paragraf 162 og legemiddellovens paragraf 31 annet ledd, lovbrudd begått under påvirkning av illegale rusmidler og lovbrudd begått for å finansiere eget rusmiddelmisbruk».

Det heter videre i utvalgets utredning at det «det bør trekkes en grense for hvor alvorlige lovbrudd son kan bli møtt med denne typen alternative reaksjoner».

Bruk og besittelse av narkotika skal være de nye reglenes hovedsaklige nedslagsfelt, men arbeidsgruppen mener også de nye, alternative reaksjonene bør gjelde for overtredelser som ligger i nedre sjikt av straffelovens paragraf 162.

Det vil si at motivasjonssamtaler og intervensjon kan bli aktuelt for lovbrytere som oppbevarer små kvanta narkotika til eget bruk, og de som selger små kvanta for å finansiere eget bruk.

Målgruppen for arbeidsgruppens forslag er først og fremst unge, men det er ikke foreslått noen øvre aldergrense.

– Ikke legalisering

Justisminister Knut Storberget er godt fornøyd med arbeidsgruppas arbeid, men var i dag klar på at dette ikke er første skritt på veien for å legalisere narkotika her til lands.

– Jeg vil understreke at forslagene ikke inneholder legalisering, avkriminalisering eller nedkriminialisering av lovbbrudd. Det er snarere tale om å skredersy en reaksjon som gjør noe med pårsaken til lovbruddet - narkotikabruken, sier Storberget.

Ovefor NRK avviser også Storberget at man ufarliggjør konsekvensene av narkolovbrudd, siden de ikke lenger vil dukke opp på rullebladet.

– Jeg vet ikke om det er så mange som tenker på det. Det er gjerne noe man opplever senere i livet, at det er viktig å ha et rent rulleblad. Hovedgrunnen til at unge ikke begynner med narkotiak er at man vet at dette er skadelig på lang sikt, sier Storberget til NRK, og legger til:

– Vi skaper ikke rusavhengige med redsel, sier Storberget, og fortsetter:

– Bruk og besittelse skal fortsatt være ulovlig, og hvis man ikke følger programmet har man riset bak speilet, som nemlig vanlige straffereaksjoner. Dessuten er både motivasjonssamtalene og intervensjonsprogrammet krevende straffereaksjoner, der mange flere vil trekkes inn i prosessen, som familie.

Storberget avviser konsekvent at forslaget er en form for legalisering.

– Jeg vil si til kritikerne som vil påstå dette, at de må komme og engasjere seg i denne debatten. Legaliseringsdebatten i seg selv er ikke interessant, sier Storberget.

Vil trolig komme forslag til lovendring

Justisminister Storberget sier at han er veldig fornøyd med arbeidsutvalgets forslag, og sier at han vil prøve å komme med forslag til lovendringer i løpet av høsten.

– Regjeringen har ikke bestemt seg for hva vi gjør med forslagene, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg er veldig positiv. Vi har ambisjoner om å komme med en stortingsmelding i løpet av høsten. Det er en ambisjon å fremme dette forslaget i løpet av inneværende regjeringsperiode, sier Storberget.

Han er ikke bekymret for at tiltakene kan blir for ressurskrevende.

– Vi kommer til å øke midlene til konfliktrådene, sier Storberget, som mener den nye ordningen ikke vil by på ressursmessige utfordringer.

– Dette vil koste rundt 23 millioner kroner. Det har vi råd til, sier Storberget.

Helse - og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen er også veldig fornøyd med arbeidsutvalgets forslag.

– Tankegangen har blitt skrudd mer fra justis til helse. Vi bruker enormt mye ressurser på rusavhengige. Det er veldig fint hvis vi klarer å ta hånd om noen av de som kommer ut av fengsel, og står i fare for å falle tilbake igjen, sier Strøm-Erichsen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger