Miljørørsla Greenpeace og Framstegspartiet går saman i ein uvanleg allianse.
Begge meiner fullskala rensing av Kårstø er uansvarleg bruk av pengar, og utfordrar regjeringa til å bruke pengane langt mer effektivt.
- Hovedutgiftene i regjeringas prosjekt på Kårstø er energiutgifter, betong og stål. Pengane burde vore brukt på kunnskapsutvikling, seier miljøpolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Framstegspartiet.
Vil ha ny teknologi
- Regjeringa bør skrinlegge CO2-fangst og -lagring ved gasskraftverket på Kårstø. Dei bør heller bruke milliardane til å utvikle ny teknologi, og kjøpe klimakvotar i utlandet, meiner Truls Gullowsen i Greepeace.
Og Greenpeace er dermed på linje med Frp. Dei to viser til at om CO2-renseanlegget er i drift i 25 år, vil det gi ein totalkostnad på 17,5 milliardar kroner og rense maks 25 millionar tonn CO2.
Pengane vil dei heller bruke slik:
- Bygg fem pilotanlegg for CO2-rensing, test ut eit spekter av teknologiar. Kostnad: Fem milliarder kroner. Kan ligge på Kårstø, Melkøya, Statkraft i Tyskland, eit kullkraftverk i Kina og eit i USA
- Sett av 2,5 milliardar kroner til klimakvotekjøp for å gjere Kårstø-gasskraftverket klimanøytralt
- Bruk ti milliardar kroner til utvikling av CO2-rense/fangst/lagre-teknologi
- Bodskapet er viktigast
Kraftanlegget på Kårstø vil sleppe ut ein million tonn CO2 kvart år.
Målet i Soria-Moria var at alt dette skulle bli fanga og lagra i havbotnen innan 2009. Seinare har regjeringa utsett planane eit par år. Dette har møtt protestar frå miljørørsla.
Greenpeace har heile tida vore mot bygging av Kårstø-anlegget fordi dei meiner Noreg kan spare mykje strøm på å bygge ut fornybar energi.
Men no er dei altså på same side som Frp.
Begge meiner milliardane eit fullskala renseanlegg på Kårstø vil koste heller bør bli brukt til å kjøpe CO2-kvoter i utlandet, og til å utvikle ein betre og billigare renseteknologi.
- Bodskapet er viktigare enn kven ein er einig med, seier Gulowsen.
