Fra supermodell til Syria-kriger

Han stirrer rett i kameraet. I fanget har han en kongeblå pute. Sort sminke rundt det ene øyet. Den unge albaneren har nådd et av sine viktigste mål. Han er ikke lenger bare Albanias mest lovende modell, han er også ansiktet til et av verdens største motehus, Versace.

– Et mirakel, sier han i et intervju med albansk media.

Modellkarrieren har løftet en hel familie ut av fattigdom. Fra en oppvekst i enkle kår i utkanten av hovedstaden Tirana, bor og jobber han blant moteeliten i Milano. En stor del av pengene han tjener, sender han hjem til sin familie i Albania, forteller en kilde til NRK.

Når han knapt to år senere innrullerer seg i terrorhæren til den Islamske stat, har albaneren gått gjennom en forandring som knapt er mulig å forstå.

For å gjøre det, må vi til Norge. Her forteller flere kilder med innsikt i albanerens historie om veien fra catwalken til slagmarken i Syria.

En upopulær avgjørelse

Tidlig på vinteren 2012 gikk den høyreiste albaneren inn på kontoret til et modellbyrå i Norge. Han var merittert: Moteserier for GQ og Harper's Bazaar i Kina. Catwalk for Alexander McQueen og Roberto Cavalli i Milano. Det burde ikke være problem å finne jobb her. Det eneste som manglet var en arbeidstillatelse.

Han hadde flyttet hit etter å ha møtt en norsk kvinne året før. De ville prøve å skape et liv sammen.

Det internasjonale modellivets fester med dop, presset og søkelyset passet ham ikke, men pengene gjorde at han fortsatte. Helt til nå.

Avgjørelsen om å takke nei til en lukrativ modellkontrakt i Kina for å satse på kjærligheten i Norge, skal ha blitt dårlig mottatt av familien i Albania.

Nå kunne han ikke lenger sende penger hjem.

– I prinsippet kan det skje alle

Hvem som helst kan bli fremmedkrigere, men de som regel blir det, har lavere utdanning, tjener dårligere og er oftere på kant med loven oftere enn gjennomsnittsbefolkningen, viser forskning som er gjort på feltet.

I 2014 kartla NRK 45 fremmedkrigere og kom til samme resultat. Nå arbeider PST med en lignende undersøkelse. – En klar overvekt er sosiale tapere, sa analysesjef Jon Fitje Hoffmann da han fortalte om arbeidet under en åpen høring på Stortinget i april.

Det er lett å stirre seg blind på taperstempelet, men unntakene er mange.

– Det blir for enkelt å si at det bare er de som ikke har et alternativ til blir tiltrukket, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Petter Nesser.

– Man kan ikke undervurdere politikk og ideologi. I prinsippet kan hvem som helst bli radikalisert, hvis de kommer i kontakt med de riktige nettverkene. Der blir de utsatt for ensidig påvirkning gjennom propaganda, venner og lederskikkelser.

To imamer i Tirana

Høsten 2013 jobbet albanske myndigheter med å rulle opp et slikt nettverk. De to imamene Genci Balla og Bujar Hysi spilte hovedrollen.

Fra en moské i utkanten av hovedstaden Tirana oppfordret de to en rekke unge menn til å krige for Den islamske stat eller Jabhat al-Nusra i Syria. Så mange som 70 albanere kan ha blitt rekruttert av imamene.

– De var selve hjertet i Albanias rekrutteringsnettverk, sier Adrian Shtuni til NRK.

Den Washington-baserte sikkerhetsanalytiker er en av de fremste ekspertene på ekstrem islam i Albania.

Mellom 70 og 90 prosent av befolkningen i Albania er muslimer, men de aller fleste er sekulære. Det er blant annet et produkt av at det kommunistiske styret forbød all form for religiøs praktisering mellom 1967 og 1990.

Men da diktaturet falt skapte den nærmest totale mangelen på lokale, religiøse autoriteter grobunn for at den ultrakonservative retningen i islam, wahabisme, kunne slå rot i Albania. Imamer med utdanning fra salafistiske institusjoner i Midtøsten spredte sitt radikale budskap, forteller Shtuni.

Det gjaldt også Balla og Hysi, som skapte frykt og bekymring hos mange foreldre i nabolaget i Tirana. Svært mange av de unge mennene som vanket i moskeen, endte opp som fremmedkrigere.

– Nettverket virker å ha vært velstrukturert og effektivt, sier Shtuni.

Moskeen imamene rekrutterte fra, lå et steinkast fra modellens hjem i Tirana. En krangel med familien førte ham rett i hendene på dem.

Kastet ut

Det første året i Norge hadde ikke vært lett for modellen. Han hadde ikke arbeidstillatelse. Familien hadde heller ikke godtatt veivalget hans, og ville ikke møte hans norske kjæreste. Det føltes som livet sto på vent.

I 2013 bestemte paret seg for å gifte seg. Da kunne de søke om familiegjenforening. For å få foreldrene til å forstå, reiste han til Albania for å snakke med dem.

Et tredagersskjegg gjorde at han ikke slapp inn døra. Har du begynt å be? Har noe skjedd med deg i Norge? Han fikk beskjed om at han ikke ville slippe inn i huset hvis han ikke barberte seg. Krangelen endte med at han ble kastet ut.

Familien hans var ikke religiøse. Høytidene de markerte var en salig blanding av kristne og muslimske: Jul, nyttår og id. Nå fryktet familien det verste. Ikke bare hadde han gått fra å tjene gode penger til å bli arbeidsledig i Norge, de trodde han også hadde blitt en av de mange radikaliserte mennene fra Tirana.

Modellen søkte tilflukt i den beryktede moskeen som la like ved familiens hus. Han fortalte om problemene han hadde med familien, ensomheten i Norge, presset om å skaffe penger og depresjonen. Skulle han fortsette karrieren i Kina eller Italia, eller skulle han gifte seg?

Han valgte det siste. Håpet var familiegjenforening og jobb i Norge.

Brevet fra UDI

Tilbake i Norge tok han kontakt med det muslimske miljøet i byen han bodde i. Å bruke tid med andre som også hadde reist fra sine familier gjorde dagene lettere.

En intensjonsavtale om jobb i byggefirma i Norge ga nok et løft. Nå hadde han noe å vise frem til familien i Albania.

– Men det var ikke godt nok. Han fikk beskjed om at han hadde gått fra å være Albanias nummer én til å bli en taper, forteller en som kjente han godt.

Da depresjonen for alvor tok grep om livet hans, kom et familiemedlem på besøk til Norge. De ga sin velsignelse da de så hvordan det sto til.

Det ble en lys vår i Norge. Men sommeren 2014 kom brevet fra UDI.

Det var et avslag, og det var som en rullegardin gikk ned. Han måtte ut av Norge om syv dager. Han tok igjen kontakt med moskeen i Tirana. De visste råd.

10 dager senere var han borte.

I slutten av juli ble albaneren registrerte i ankomstregisteret til IS. Hvilke land har du vært i, spurte IS. Italia og Kina, svarte han. Hvor bor du? Norge, svarte han. Vil du være selvmordsbomber eller kriger? Kriger, svarte han.

Siden har ingen i Norge hørt noe.

Denne artikkelen er basert på samtaler med kilder i Norge som ikke vil la seg intervjue under fullt navn. Det har ikke lyktes NRK å få tak i mannens familie i Tirana eller imamen i den omtalte moskeen.

September 2014 ble de to imamene og en rekke andre menn tilknyttet moskeen arrestert. I forrige uke ba albansk påtalemyndighet om 20 års fengsel for Genci Balla og Bujar Hysi. Dommen har ikke falt.