Det var forventet at avstemningen om den nye ekteskapsloven skulle være en formalitet, men nå har voteringen blitt utsatt etter flere timers debattering.
Utover dagen har det blitt klart at dette er en svært ladet sak, og det var mange representanter som hadde sitt og si om både saken og om sine motstandere.
- Det er et historisk sus over denne dagen. Vi setter et endelig punktum for diskrimineringen av lesbiske og homofile i Norge. Dette er en dag i kjærlighetens tegn, sa Arbeiderpartiets saksordfører Gunn Karin Gjul i starten av debatten.
Se:
Nett-TV:
Les også:
På lik linje med allmenn stemmerett
Dette er den største og mest fundamentale lovendring i Stortingets historie, fulgte Frps Ulf Erik Knudsen opp med fra Stortingets talerstol.
Gjul på sin side mener denne ekteskapsloven vil være en historisk seier.
- Det er en seier på lik linje med innføring av allmenn stemmerett og likestillingsloven, sa Gjul fra talerstolen.
Vil gi homofile de samme rettighetene
Loven vil gi homofile samme rett til å inngå ekteskap som heterofile. Den mest omstridte paragrafen i det norske lovforslaget er retten for lesbiske til assistert befruktning.
Norge er nå det sjette landet i verden som får en felles ekteskapslov.
Hard kamp om assistert befruktning
Den mest omstridte paragrafen handlet om retten for lesbiske til å få assistert befruktning.
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk hardt ut mot dette forslaget og hevdet at de fullstendig så bort fra barnas rettigheter til å få vite hvem som er deres biologiske opphav.
Hensynet til barna
Begge sider mener de tar hensyn til barnas beste i sin argumentasjon. KrF og Frp mener barn har det best med en mor og en far til stede, og å kjenne sin fars identitet.
De som støtter regjeringens forslag pekte på viktigheten av likebehandling og ikke diskriminering av foreldre og dermed også barn.
Saksordfører Gunn Karin Gjul mente at bestemmelsen om assistert befruktning sikrer barn i lesbiske forhold de samme rettigheter som barn i heterofile forhold.
Olemic Thommesen (H) sa at den nye loven sikrer familien som grunnstein i det norske samfunnet.
Regjeringen foreslår at lesbiske skal få assistert befruktning i Norge og at barnet skal ha rett til å få vite om hvem faren er når det fyller 18 år. I dag kan slik befruktning foretas blant annet i Danmark, men med ukjent donor.
