– Vi driver nødhjelpsarbeid

«Har du behov for å snakke med noen? Vi lytter,» står det på skiltet ved Scientologikirkens stand på Youngstorget i Oslo.

Standen befinner seg om lag 100 meter unna det utbombede Regjeringkvartalet.

– Jeg synes dette er dypt usmakelig, sier psykolog og fagsjef i Psykologforeningen, Anders Skuterud, til NRK.no.

– Trossamfunn og organisasjoner, inkludert Scientologikirken, bør ikke bruke denne tiden til å forsøke å verve nye medlemmer, mener han.

Han mener enkelte kan være mer mottakelige for budskap fra Scientologikirken og andre i en så ekstrem situasjon som etter fredagens terroraksjon.

– Mange kan være ganske skaket og dermed mer tilbøyelige til å imot slike tilbud, sier han.

I Norge var bevegelsen i søkelyset i 2008, da datteren til tidligere SV-topp Olav Gunnar Ballo begikk selvmord få timer etter at hun skal ha tatt en av deres persolighetstester .

Scientologer skal også ha vært til stede med sine «frivillige hjelpere» på Ground Zero etter terrorangrepene i USA 11. september, etter terrorangrepene i London i 2005, på Haiti etter jordskjelvet og i Japan etter tsunamien tidligere i år.

LES OGSÅ: Alt om terrorangrepet

Lettere å bevege

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er ikke overrasket over at Scientologikirken har tatt oppstilling så tett opptil åstedet for terrorangrepet i Oslo.

– De er kjent for å bruke en slik direkte tilnærming som metode for å kapre medlemmer, gjerne unge mennesker, forteller Mile til NRK.no.

Hun synes det er svært upassende å drive medlemsrekruttering i en slik situasjon.

– Det gjelder for alle religioner, livssyn og organisasjoner. Det er ille å forsøke å utnytte situasjonen på en slik måte, mener Mile, som understreker at Scientologikirken er svært kontroversiell.

Hun tror de fleste vil ha hodet fylt med helt andre ting enn medlemskap i Scientologikirken i disse dager.

– Jeg tror ikke nødvendigvis folk er lettere påvirkelig nå, men kanskje lettere å bevege, sier Mile.

– Jeg har i alle fall ingen tro på at man finner hjelp og styrke i Scientologikirken i en slik situasjon, mener hun.

LES OGSÅ: - Testene kan føre til selvmord

– Frivillige hjelpere

Andreas Heldal-Lund driver nettstedet xenu.net , som samler kritisk informasjon om Scientologikirken.

Han er en av de fremste kritikerne av bevegelsen i Norge, og karakteriserer tilstedeværelsen på Youngstorget som betenkelig.

– Jeg vil på det sterkeste advare folk som er berørt mot å oppsøke disse folkene. Slike kulter er eksperter på å finne folk i sårbare faser av livet, og rekrutteringsmodellen deres er å trykke noen så langt ned at de vil rope på hjelp - og så er de der og tilbyr den hjelpen med sine kurs og kurer, sier han til Aftenposten .

– Alltid vært tett på

Ifølge informasjonssjef Anette Refstrup i Scientologikirken i Danmark har ungdommene på Youngstorget fått skolering i en teknikk som kalles ”assist”.

– Det er ikke massasje, men ulike teknikker for å hjelpe kroppen til å slappe av og komme over en stressende situasjon, forteller Refstrup til NRK.no.

Hun sier at de frivillige hjelperne, såkalte ”volunteer ministers” er der for å lytte til hva folk har å fortelle, og at dette kan ha en legende virkning på mange.

Scientologen har imidlertid liten forståelse for reaksjonene på at de står så nært åstedet for fredagens bombeangrep.

– Vi har alltid vært tett på etter katastrofer, men folk er kanskje ikke så vant til å se oss ennå, sier hun, og viser til at Scientologikirkens frivillige hjelpere etter kort tid var på plass på Ground Zero og i London etter terrorangrepet i 2005.

– Driver nødhjelpsarbeid

Refstrup avviser at de driver medlemsrekruttering, og insisterer på at dette er nødhjelpsarbeid.

– Norge har et godt utbygget hjelpeapparat. Hva er det Scientologikirken kan bidra med som ikke dekkes av det offisielle hjelpeapparatet?

– Det kan aldri bli for mange hjelpere. Våre ”volunteer ministers” har fått trening i å håndtere vanskelige situasjoner, sier Refstrup.

– Hvis dere kommer i kontakt med mennesker som tydelig har behov for hjelp, vil dere da henvise dem videre til det offisielle hjelpeapparatet?

– Helt sikkert. Dette er et tilbud til folk som er ute på gaten, og ikke en erstatning for medisin, forsikrer Anette Refstrup.