Stemningen er spent i bøndenes leir.
– Det er klart at vi er litt ekstra spente foran forhandlingene når vi for første gang har en landbruksminister fra Frp. Men regjeringen er i mindretall og en avtale må godkjennes av Stortinget, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til NTB.
Han viser til at så vel regjeringen som Stortinget har økt matproduksjon som mål.
– For å få til dette må landbruksarealet økes og lønnsomheten opp. Det vil sørge for rekruttering av unge mennesker til næringen og stimulere til gode avlinger og bedre ressursutnyttelse, sier bondelagslederen.
- Les også:
Ser kun to alternativer
Ifølge Bjørke er det bare på to måter man kan sørge for økt lønnsomhet i landbruket.
– Enten kan man øke prisene eller øke overføringene fra staten, sier Bjørke.
Han tar regjeringens ønsker om utlufting og liberalisering av landbruket med knusende ro.
– Vi er ikke imot endringer og ser selv at det er nødvendig å ta grep for å avbyråkratisere og gjøre hverdagen enklere for bonden. Men konkret hva vi ser for oss av endringer, får vi komme tilbake til i forhandlingene, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Tirsdag 22. april skal Norges Bondelag utforme sine krav til jordbruksoppgjøret. Så følger samtaler med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, før organisasjonene samlet fremmer jordbrukets krav overfor staten fredag 25. april.
Norsk bonde- og småbrukarlag som har om lag 7.000 medlemmer mot Bondelagets 62.000, har allerede varslet at bedre utnyttelse av små jordbruksareal og økt lønnsomhet for mindre produsenter blir et hovedkrav i forhandlingene.
Listhaug har møtt motstand
Norsk landbrukspolitikk har sjelden blitt heftigere debattert enn etter regjeringsskiftet i høst. Det tok ikke mange timene før den nyslåtte landbruksministeren Sylvi Listhaug måtte svare for beskrivelsen i en tidligere kronikk av norsk landbrukspolitikk som «kommunisme på norsk».
Siden har det gått slag i slag.
Listhaug har møtt motbør for sitt ønske om å oppheve priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer, for forslaget om å fjerne melkebøndenes produksjonstak, for kravet om økt konkurranse på matmarkedet, for ønsket om å reversere den rødgrønne ostetollen og for overprøvingen av flere jordverntiltak.
Lista kunne ha vært gjort mye lengre, for kontroversene har stått i kø.
– Lite av det hun har foreslått kan relateres direkte til jordbruksavtalen som det nå skal forhandles om, sier Bjørke.
- Les også:
Press fra opposisjonen
Statens tilbud i jordbruksforhandlingene ventes å komme 5. mai. Dersom organisasjonene – eller en av dem – ønsker å forhandle med Landbruksdepartementet, skal disse samtalene være unnagjort innen 17. mai.
Det er ikke Listhaug selv som forhandler direkte med bøndene, men departementets toppbyråkrat – Leif Forsell.
Han vil imidlertid snakke regjeringens sak, og derfra er signalene strukturrasjonalisering gjennom større og færre gårder, kutt i overføringer og reduserte tollsatser.
– Dette vil ikke være forenlig med målet om et landbruk over hele landet som i størst mulig grad baserer seg på norske ressurser, mener Bondelaget.
I fjor endte jordbruksoppgjøret med en ramme som skulle gi 31.000 kroner i inntektsvekst per årsverk – om lag 12.000 kroner mer enn det andre yrkesgrupper i Norge fikk.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektsøkningen for bøndene må videreføres i årets oppgjør. Også Venstre og KrF ønsker å redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre yrkesgrupper.