NAV frykter de ikke får vite om farlige personer

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørnsrud i NAV forteller til NRK at han har snakket med mange ulike ansatte i etaten som har en utfordrende arbeidshverdag med farlige personer.

– De forteller at det ikke er uvanlig at de får en nylig utskrevet pasient fra en psykiatrisk institusjon. Det kan skje på en fredag klokka halv fire uten at det foreligger informasjon om personen kan være farlig eller ikke, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i NAV.

NAV ønsker at man ser på dagens praksis og regler og lovverk rundt taushetsplikten.

Av erfaring kan andre offentlige etater vite om historikk med alvorlige psykiske lidelser, rus og tidligere voldsbruk uten at dette deles med for eksempel NAV.

– Det er en uholdbar situasjon. Sett fra vårt ståsted er det behov for å gå gjennom retningslinjene og hvordan de brukes. Samtidig bør vi gå gjennom lovverket for å se om det er åpent nok for utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter, sier tjenestedirektøren i NAV, med ansvar for alle landets 450 NAV-kontorer.

NRK kunne onsdag fortelle at det i flere av drapssakene utført av alvorlig psykisk syke er slik at pårørende, politi og helsevesen har opplevd at det har vært vanskelig eller umulig å få ut viktig informasjon om farlige enkeltpersoner på grunn av de strenge reglene om taushetsplikt.

NRK har kartlagt 228 drapssaker mellom 2003 og 2013, og 102 av ofrene ble drept av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Mangelen på deling av informasjon på grunn av taushetsplikt kom blant annet fram i historien om en mann som hadde truet moren sin på livet. Men på grunn av taushetsplikten fikk ikke familien vite at den psykisk syke sønnen hadde rømt fra institusjonen og senere hadde blitt utskrevet fra tvunget psykiatrisk behandling.

Det endte med at han dukket opp i juleforberedelsene i 2011 og drepte moren.

Les mer: Fikk ikke vite at truende sønn var på rømmen – ble knivdrept

NAV: – Bedre deling av informasjon kan hindre farlige situasjoner

I NAV har det vært en omfattende debatt rundt farlige situasjoner og personer som utøver vold mot de ansatte.

– Vi opplever dessverre at omfanget av vold og trusler i NAV er stort. Mange ansatte opplever også at de blir primærkontakten på psykiatri, og det har ikke vi i NAV kompetansen som trengs for, sier Gudbjørgsrud.

Tematikken ble spesielt aktuell etter at en ansatt ved NAVs kontor på Grorud i Oslo ble drept av en bruker i august 2013.

Drapet var utført av en 26 år gammel mann med en tidligere historikk innen psykiatri og flere andre voldshendelser bak seg. Etter drapet satte Arbeidsdepartementet ned en arbeidsgruppe som skulle se på sikkerheten til de NAV-ansatte.

Undersøkelsen viste at så mange som 60 prosent, eller 3800 Nav-ansatte, har opplevd direkte trusler mot seg selv, og 230 ansatte er blitt utsatt for vold fra brukerne.

Tjenestedirektøren mener at bedre deling av informasjon om farlige personer og en gjennomgang av taushetsplikten kan bidra til å unngå vold og farlige situasjoner.

– Jeg er helt sikker på at informasjon og kunnskapsutveksling mellom helsevesenet, politiet og NAV er helt avgjørende for å redusere omfanget av farlige situasjoner, sier Gudbjørgsrud.

Utvalgsleder: – Taushetsplikten er et problem

Også lederen for utvalget som skulle se på forholdet mellom psykiske problemer og faren for vold og drap er opptatt av taushetsplikten.

Tidligere politimester og drapsgransker Ann Kristin Olsen mener at for streng praktisering av taushetsplikt rundt folk med alvorlige psykiske lidelser i verste fall kan føre til drap.

I rapporten fra Olsen-utvalget var hun med på å anbefale en gjennomgang av taushetsplikten, og det har kommet frem at helsepersonell er redde for å gjøre feil om de deler informasjon.

Les også: – Taushetsplikten er et problem

Olsen mener det er feil å sette listen for informasjonsutveksling høyt i frykt for å få problemer selv.

– De berger seg selv, men å utveksle informasjon tidlig kan jo hindre alvorlige hendelser, så det kan jo komme galt ut dersom man tenker mer på å redde sin egen rygg enn å forhindre alvorlige voldsepisoder, sier Ann Kristin Olsen.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Det kan jo faktisk ende i drap. Man kan jo forhindre alvorlig kriminalitet og drap ved å utveksle informasjon, har Olsen sagt til NRK.

Helsedirektoratet: – Helsepersonell har plikt til å avverge skade

Helsedirektoratet forvalter og rådgir rundt taushetsplikt hos helsepersonell.

De tror ikke nødvendigvis på en lettelse i lover og regler rundt taushetsplikt. For etter deres syn er reglene allerede gode.

– Reglene om taushetsplikt er etter vårt syn gode, sier assisterende helsedirektør Øystein Mæland til NRK.

Til NRK forteller han at det i et tilfelle der en psykiatrisk pasient akkurat er utskrevet og ansatte i helsevesenet vet at han er på vei til et NAV-kontor og kan være farlig må varsle.

– Helsepersonell har plikt til å varsle politi og brannvesen om det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, sier Mæland.

Ifølge Mæland kan helsevesenet også i noen tilfeller dele informasjon med andre etater eller personer hvis man vurderer det som det riktige når det eksisterer en fare.

– Hvis det vurderes at politiet kanskje ikke rekker å stoppe personen kan man vurdere at det riktige er å varsle også NAV-kontoret, sier Mæland.

Samtidig understreker han at psykiatriske institusjoner ikke skal skrive ut noen som vurderes som farlige.

– Vil dere likevel vurdere å endre på praksis eller regelverk rundt taushetsplikt?

Reglene skal være så klare som mulig, og hvis det ikke er klart nok i dag er det viktig for oss at helsepersonell informeres så godt som mulig, svarer Mæland.

Han forteller samtidig at det nok er veldig stor respekt for taushetsplikten hos helsepersonell.

– Så det er nok grunn til å gjøre helsepersonell oppmerksomme på at man i visse situasjoner har en plikt til å varsle, og at man også kan varsle flere om det trengs for å avverge skade, sier Mæland.

Helsedirektoratet mener det som trengs er bedre kunnskap og kompetanse om mulighetene innenfor dagens regelverk.