Klinge: – Topplederne kan gå på trygd som alle andre

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet på Stortinget tar til orde for nye regler.

Fredag ble det kjent at tidligere politidirektør Øystein Mæland får en sluttpakke som innebærer at han beholder millionlønnen i en prosjektstilling i Helsedepartementet de neste 15 månedene.

Les: Mæland får 15 måneders prosjektstilling og sluttpakke

Når han går av, får han en sluttpakke for seks måneders lønn, tilsvarende 713.000 kroner.

– Har gode muligheter til ny jobb

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) er oppnevnt som settestatsråd for justisminister Grete Faremo, etter at hun erklærte seg inhabil i saker som angår Mæland. Solhjell forsvarer avtalen som er inngått.

– Jeg synes det er en minnelig avtale. Det som har vært viktig her er at vi får brukt kompetansen hans til noe det er stort behov for, sier han til VG lørdag.

Jenny Klinge i Senterpartiet mener dette er altfor mye på et prinsipielt grunnlag.

– De har mulighet til å gå på arbeidsledighetstrygd som alle oss andre, sier Klinge om toppledere som blir innvilget millionpakker når de går av til NRK.

Stortingspolitikeren klandrer ikke Mæland for å bruke avtaler han har forhandlet seg fram til. Hun mener derimot at det er feil av staten å åpne for slike ordninger for høyt kvalifiserte toppledere.

– De som tjener over en million og må gå av har nok fått jobben etter lang utdanning og mye erfaring. Da har de helt sikkert gode muligheter til å få seg ny jobb, sier Klinge, som tydelig ikke synes synd på millionlønnede toppledere som må gå av.

– Tre måneders lønn er nok

Mæland krevde med bakgrunn i sin arbeidsavtale som politidirektør over én million kroner i sluttpakke.

Etter harde forhandlinger med Justisdepartementet ble staten enig med Mæland om at han skal få beholde lønnen på over 1,4 millioner som spesialrådgiver i en prosjektstilling hos Helsedepartementet, for å bidra til å gjennomgå den norske rettspsykiatrien.

Jenny Klinge mener at toppledere som går av i staten i framtida ikke bør loves så lang sikkerhet.

– Jeg synes i alle fall ikke det skal være mer enn tre måneder etterlønn. Det bør heller ikke avhenge av om man får sparken. Vi må ha ordninger slik at de som ikke gjør jobben sin skal kunne gå av når de selv skjønner at de ikke leverer, sier Klinge.

Frp: – Urimelig å beholde millionlønn i helt annen jobb

Mæland trakk seg fra stillingen i midten av august, da han følte at han ikke hadde tilstrekkelig tillit fra justisminister Grete Faremo.

Det var etter at 22. juli-kommisjonen hadde lagt fram en knusende rapport om politiet. Mæland var i utgangspunkt innstilt på å ta ansvar og arbeide for å styrke beredskapen. Da han trakk seg, hadde han fortsatt fem år igjen av åremålet.

Også opposisjonen er kritisk til den type ordninger som den tidligere politidirektøren har fått.

– Det framstår som urimelig at man tar med seg den høye lønna selv om man ikke lenger har en like viktig og ansvarsfull jobb, sier Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet til NRK.

Solvik-Olsen trekker fram hvordan regjeringsmedlemmer tidligere har vært opptatt av lederlønninger i privat næringsliv. Han mener at de signaler staten nå sender, ikke stemmer overens med politiske målsettinger.

– Skal en gå foran med et godt eksempel i en debatt om høye lederlønninger må også staten vise det i praksis, sier Frp-politikeren.