I Sofaen hjemme i Stavanger sitter kvinnen og fosterjenta (15) tett sammen.
I 13 år har de bodd sammen og er nå som mor og datter å regne.
Det har vært både givende og slitsomt, men fostermoren ville ikke vært det foruten.
Men da hun i 2011 ble ufør etter en påkjørsel noen år tidligere, opplevde hun at godtgjørelsen på drøyt syv tusen kroner i måneden ble trukket fra uføretrygden, krone for krone.
– Jeg trodde ikke det jeg hørte. Det var urettferdig da og det er det fortsatt, sier fostermoren (62) til NRK.
La på røret
Reglene var imidlertid klare. For å kunne tjene noen ekstra penger i tillegg til uføretrygden, måtte kvinnen først være ufør i en karantenetid på ett år.
Kvinnen hevder at hun fikk et råd fra Nav som hun ikke kunne følge.
– For å ordne meg økonomisk måtte jeg si opp avtalen og sende jenta vekk i 12 måneder og så få henne tilbake igjen. Du blir himmelfallen av å høre noe sånt, jeg la på røret, sier kvinnen til NRK.
Hadde hun vært gift eller hatt samboer kunne hun overført godtgjørelsen til den andre fosterforelderen. Som enslig var ikke det mulig.
– Burde ikke straffes
Det var aldri aktuelt å sende fosterjenta bort. Å reise fra fostermoren ville vært vanskelig for jenta.
– Det hadde blitt rart å måtte forholde seg til nye mennesker og begynne på ny skole. Jeg husker jeg ble lei meg da jeg hørte om det, sier 15-åringen til NRK.
Stortingsrepresentant Terje Breivik (V) har tatt saken opp i spørretimen i Stortinget. Han synes behandlingen av fostermoren er urimelig, selv om kravet om 12 måneders karantene ble fjernet fra nyttår.
– Dette er et eksempel på at saksbehandlerne i Nav må få bruke litt mer sunn fornuft og ikke bare følge reglene. Dette er en kvinne som burde ha blitt belønnet for innsatsen. Hun bør få tilbake pengene hun har tapt de siste årene, sier han.
Nav kjenner seg ikke igjen
Ytelsesdirektør Magne Fladby i Nav sier han ikke kjenner seg igjen i framstillingen av denne saken.
– Vi sa at hun burde si ifra seg godtgjøringen i ett år, ikke at hun skulle sende vekk barnet, sier Fladby.