Flest begår selvmord i mai: – Våren kan være veldig vanskelig

Adrian Lorentsson er leder i Mental Helse Ungdom. Han mistet lillebroren i en trafikkulykke i 2009, og prøvde selv å ta sitt eget liv to ganger i ettertid.

– Jeg klarte ikke å snakke om hvordan jeg hadde det. Det var helt umulig å være åpen. Jeg jobbet og drakk mye mer enn man skal i to år. Det bygget seg opp så dramatisk at jeg ikke så noen annen utvei, sier han.

Lorentsson forteller at han stengte alle tanker og følelser inne. Etter hvert følte han seg som en byrde på alle rundt seg.

– Jeg var helt sikker på at livene til foreldrene mine og mine nærmeste ville bli bedre uten meg i det, og jeg klarte ikke å se noen annen utvei for å håndtere smerten enn å prøve å ta livet av meg, sier han.

– Velter opp som hundemøkk under snøen

De siste årene har minst 50 personer begått selvmord i mai. Lorentsson har forståelse for at våren kan føles som den verste tiden i året for mange.

– På begynnelsen av våren synes jeg livet kan være veldig vanskelig, og har ofte endt opp med å være sykmeldt på grunn av depresjoner. Den tiden kan være ekstra vanskelig fordi det forventes at du skal være så fordømt «happy» hele tiden. Så føler man seg veldig i utakt med alle andre. Vinteren er også tøff, og når våren kommer velter alt opp nesten som hundemøkk under snøen, sier han.

Selv om vinteren er lang og mørk, er det på våren problemene ofte kommer opp til overflaten.

– På vinteren kan man pakke seg inn og ikke snakke så mye med folk, mens på våren er det forventet at du skal være glad og utadvendt hele tiden. Når du ikke er det i utgangspunktet, og kanskje har det litt tøft, blir det enda verre og forsterker problemet, sier Lorentsson.

Lorentsson mener våren understreker mye av det jaget unge mennesker opplever.

– Når man har det tøft i utgangspunktet, er det veldig tøft å se at alle rundt deg blir våryre og synes livet er det beste som finnes i hele verden, og selv klarer du ikke å føle de følelsene. Da blir avstanden fra deg selv til resten av verden så stor at det blir veldig vanskelig å bære, sier han.

– Et vårfenomen

Folkehelseinstituttets tall fra de siste 18 årene viser at det i gjennomsnitt er sju flere som tar livet sitt i mai enn i de andre månedene i året.

– Vi er dessverre litt i blindsonen når det gjelder å kunne forklare hva det er som forårsaker dette, sier professor Jørgen Bramness ved Universitetet i Oslo.

– Dette er noe vi ser over hele verden. På den sørlige halvkule er det et speilbilde, med en topp i oktober/november. Så dette er antagelig et vårfenomen, sier han.

Det er påvist en viss sammenheng mellom allergier og økt risiko for depresjoner, men Bramness understreker at dette er på et «spekulasjonsnivå».

Mellom 500 og 600 personer begår selvmord i Norge hvert år, men tallene har gått kraftig ned sammenlignet med for 20 år siden.

– På 1990-tallet begynte man i mye høyere grad å behandle depresjoner, og depresjoner er en veldig viktig, kanskje den viktigste årsaken, til selvmord, sier Bramness.

Bramness mener også at økt åpenhet kan virke forebyggende.

– Vi tror det fortsatt er veldig viktig å ha fokus rundt det å gjenkjenne og behandle depresjoner og støtte folk. Det vil ikke løse alle problemer, men det vil kunne være en viktig forebyggende faktor for å få ned det alvorlig høye tallet på selvmord i Norge, sier han.

Les også: Unge menn tar oftere livet sitt
Les også: Krever nasjonal nullvisjon for selvmord

– Gutta må øve seg på å grine litt

Rundt tre av fire som begår selvmord er menn. Adrian Lorentsson mener det er nettopp åpenheten som ser ut til å være vanskelig for den mannlige delen av befolkningen.

– Åpenhet er helt grunnleggende. Ikke alle oppslagene om kjendiser som synes det er vanskelig å være kjendis, men åpenheten som er mellom mennesker, at vi sammen kan snakke om hvordan livet er. Spesielt gutta trenger å øve seg på å vise følelser og kanskje grine litt, sier han.

Selvmord er nå den ledende dødsårsaken blant unge under 25 år. Ved å lære seg å snakke om vanskelige ting, kan flere selvmord forebygges, mener Lorentsson.

– Folk er ikke alene om å ha det sånn. Det er viktig at man klarer å snakke med noen, men også har forståelse for at det er vanskelig. Forebygging fungerer, men vi gjør veldig lite av det. Vi vet hva de trenger, men det er ingen politikere som er villige til å gi dem det. Det synes jeg er en skandale, sier han.

Ble tvunget til å snakke

Lorentsson ble til slutt sendt til et akuttpsykiatrisk mottak av fastlegen sin etter to selvmordsforsøk.

– Så fikk jeg fryktelig god hjelp av en psykolog som tok meg på alvor og tvang meg til å snakke om følelsene mine. Det var da det løsnet, men det var også da jobben begynte. Jeg måtte øve meg på å snakke om det, sier han.

I dag beskriver han seg selv som ekstra lettrørt, men det har også blitt lettere å besøke brorens grav.

– Jeg synes fortsatt det er vanskelig. Men jeg kjenner at jeg blir trist, alt er ikke lenger mørkt og tomt. Jeg kan kjenne på at jeg blir trist og lei meg av å tenke på at broren min ikke er her lenger, men jeg kan sette meg ned ved graven hans og grine litt. Og det er mye bedre enn å ikke klare å håndtere følelsene mine, sier han.

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123