Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner

Sist uke fremmet bøndene et krav på 860 millioner i årets jordbruksoppgjør (se faktaboks).

I dag var det staten sin tur til å si hva de vil gi og hvem som skal betale for det.

Dyrere mat

Tilbudet er 770 millioner kroner under kravet som ble fremmet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Samtidig som regjeringen vil kutte den direkte støtten fra staten med 70 millioner kroner, åpner de for å øke prisene med 125 millioner kroner. Dermed blir den såkalte rammen på tilbudet for 2016 på 90 millioner kroner.

– Med tilbudet nå så viser prognosene at bøndene vil ha en inntektsvekst på fem prosent per år fra 2014, sa statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell, under pressekonferansen.

Han gjorde det også klart at prisøkningen staten legger til grunn vil gjøre handlekurven 50 kroner dyrere i året for en gjennomsnittshusholdning.

– Aktiv nedbygging

Staten har allerede gjort det klart at de ikke er interessert i det de omtaler som en omkamp fra bøndenes side.

For mens Frp sørget for at fjorårets oppgjør økte inntektsforskjellene til fordel for de største gårdene, ønsker bondeorganisasjonene å gå motsatt vei.

– Vi registrerer at statens tilbud ikke kommer oss i møte på jordbrukets hovedprioriteringer om bedre mangfold i norsk landbruk, sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, under pressekonferansen.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, mener statens tilbud legger opp til en «aktiv nedbygging av evnen til å produsere mat i Norge». Ifølge henne svarer ikke landbruksministeren på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon over hele landet.

– Skal vi ha mulighet til å øke matproduksjonen på norske arealer, så må alle bønder over hele landet få en inntektsøkning. Dette forutsetter at budsjettmidlene økes i forhold til dagens nivå. Staten velger å gjøre det motsatte, sa hun under pressekonferansen.

Sp: – Altfor dårlig

Statens forhandlingsleder Leif Forsell avviser at tilbudet legger opp til sentralisering, og sier det de legger på bordet i dag har en «nøytral strukturprofil».

Men ifølge Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er det ingen tvil om at regjeringen her tilgodeser store bruk på bekostning av de små.

– Det er altfor dårlig. Det er et tilbud som vil føre til sentralisering av matproduksjon og større inntektsforskjeller i landbruket.

– På hvilken måte vil det føre til større sentralisering, mener du?

– Regjeringen kutter budsjettet med 70 millioner kroner, og det gjør at man har mindre å gi til små og mellomstore bruk omkring i landet.

– Men samtidig legger staten opp til at bøndene kan ta høyere pris for varene de selger. Hvorfor vil ikke det gagne de små?

– Det er de største som har størst volum, og som dermed får den største gevinsten. Vi trenger også de små og mellomstore, derfor må vi også gi noen budsjettmidler til dem, slik at det blir lønnsomt å produsere mat på stedet som Lofoten, Gudbrandsdalen og Valdres.

• Jordbruksoppgjøret skal være ferdig fredag 13. mai. I juni behandler Stortinget jordbruksavtalen.