Beregninger: Syria-flyktninger koster 20 milliarder kroner over ti år

Den svenske økonomen Tino Sanandaji mener pengene det vil koste å la 10.000 flyktninger, kunne vært brukt bedre på andre måter. – For den kostnaden kunne man reddet én million mennesker syrere, sier Sanandaji.

Hvis Norge tar imot 10.000 ekstra kvoteflyktninger fra Syria, vil det koste den norske stat og norske kommuner 20 milliarder kroner de 10 første årene flyktningene er her.

VIDEO: Beregninger viser at det vil koste 20 milliarder kroner over ti år å la 10.000 syriske flyktninger komme til Norge.

 Erling Holmøy, seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå

Erling Holmøy, seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

NRK har på bakgrunn av grunnlagstall fra Statistisk sentralbyrå fått beregnet at 10.000 ekstra FN-flyktninger fra Syria vil koste den norske stat og norske kommuner minst 20 milliarder kroner over en tiårsperiode.

Forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå har lang erfaring med å regne på inntekter og kostnader ved endringer i befolkningen.

Han mener 20 milliarder i nettokostnader over 10 år er et rimelig tall, og mener omtrent halvparten av utgiftene vil måtte tas av staten, og halvparten av kommunene.

– Offentlige utgifter øker mye mer enn skatteinntektene, og det skyldes at de (flyktningene, journ.anm.) i liten grad kommer i jobb. Selv etter fem-seks år, og opp til ti år, så jobber ikke mer enn 40 prosent av dem, sier Holmøy.

Forsørget av det offentlige

Tino Sanandaji

Den svensk-kurdiske nasjonaløkonomen Tino Sanandaji mener Norge kan hjelpe syrere på en mer fornuftig måte enn å la dem komme til Norge.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Han forklarer at denne andelen er vesentlig lavere enn for nordmenn og andre innvandrere.

– På den annen siden blir de desto mer forsørget av det offentlige gjennom forskjellige typer sosiale ytelser. I tillegg skal det bygges opp kapasitet innenfor barnehager, skoler, utdanning, og helsevesenet – som er individrettede tjenester. Disse krever også en del av det, sier Holmøy.

Han forklarer at det på toppen av dette kommer en del utgifter som er knyttet til transport av flyktningene. I tillegg må de ha det aller mest nødvendige av mat, klær og bolig de første årene.

– Ti prosent med høyere utdannelse

I Sverige bor det langt flere syriske flyktninger enn i Norge. Her har man undersøkt hvorfor det er så få flyktninger som kommer i arbeid og betaler skatt, forteller Tino Sanandaji.

Han er doktor i økonomi, jobber ved Handelshøgskolan i Stockholm – og kommer selv fra en flyktningfamilie.

– Svenska Statistiska Centralbyrån har undersøkelser, de spør innvandrerne: Hvor velutdannet er du? Ti prosent av dem som kommer fra Syria angir selv at de har minst en treårig utdannelse utover videregående. 90 prosent har ikke dette, sier Sanandaji.

Om lag 40 prosent av syrerne oppgir at de har grunnskoleutdanning.

– Dårlig bruk av penger

Sanandaji trekker også frem et annet tall han mener er interessant.

– Dette gjelder familiemedlemmer til flyktninger – som regel kvinner. Da har halvparten av dem aldri jobbet i sitt hjemland. De kommer fra kulturer der kvinnene verken utdanner seg eller jobber. Hvilken sjanse har en slik 40 år gammel kvinne på arbeidsmarkedet?, spør økonomieksperten.

Han er helt klar på at Norge kan bruke pengene bedre enn å ta imot 10.000 overføringsflyktninger fra Syria.

– Jeg synes ikke dette er en riktig anvendelse av deres penger. For den kostnaden som dere bruker på å ta imot 10.000 syrere, kan dere kanskje redde én million syrere. Og da er det faktisk umoralsk mot den millionen mennesker som ikke får hjelp, sier Sanandaji.

NRK skrev fredag at ingen av de parlamentariske lederne på Stortinget vil si noe om hvor mange syriske flyktninger regjeringen ønsker å ta imot. Forhandlingene fortsetter denne uken.