– Det aller viktigste er at flest mulig mennesker får hjelp, både i nærområdene og i Norge. I valget mellom ett konkret tall, og det å finne en omforent løsning, så er det klart at vi går inn i dette her med vilje til å kompromisse også på tallet, sier innvandringspolitisk talsmann i Ap, Eirik Sivertsen.
Forhandler om antall
Torsdag erfarte NTB at regjeringspartiene ikke vil åpne for flere kvoteflyktninger fra Syria i 2015 i skissen som legges fram under fredagens forhandlingsmøte på Stortinget.
I stedet vil det bli angitt hvordan Norge kan ta imot flere Syria-flyktninger i 2016 og årene som følger.
Mens stortingsflertallet ønsker å ta imot 10 000 flyktninger i løpet av de neste to årene, vil regjeringen heller hjelpe flykningene i nærområdene.
Høyre og Frp peker også på at det allerede i dag sitter over 5000 personer rundt omkring på norske asylmottak og venter på at de skal bli bosatt i en kommune.
Ifølge Sivertsen vil det bli lettere for kommunene å si ja dersom man firer på kravene til hva slags boliger kvoteflyktningene fra Syria skal få.
– Vi bør vurdere om tomme skoler eller lignende fasiliteter kan brukes i en periode. De skal ha en akseptabel standard, men ikke en ordinær standard, sier han og minner om at Norge valgte den løsningen da vi tok imot flere hundre bosniere på 1990-tallet.
– Gjør det lettere å ta imot flere
Han viser til at en rekke hjelpeorganisasjoner, som Flyktninghjelpen, også mener at det er bedre for flyktninger å bo i en nedlagt norsk skole, enn i en overfylt flyktningleir i Tyrkia eller Libanon.
PLAN: – Dersom vi velger midlertidige løsninger, er det viktig med en plan for hvordan vi skal avlutte det, sier Eirik Sivertsen.
Foto: Arbeiderpartiet– Jeg mener at Ap bør vurdere alle slike praktiske løsninger, for å avhjelpe den dramatiske situasjonen i Syria og regionen rundt, sier han.
Også SV og Venstre mener spørsmålet om lavere krav til boligstandard bør diskuteres. Slik håper de å «sukre pillen» i forhandlingene med regjeringen.
– Dersom vi er kreative rundt hvordan vi kan ta vare på disse menneskene i den første fasen av oppholdet i Norge, så vil det selvfølgelig blir lettere å ta imot flere. Det er helt naturlig at dette er en del av diskusjonen, sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.
– Vi må se på alternative muligheter, slik at kommunene kan ta imot 10 000 syrere i løpet av to år, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André Skjelstad.
Krever 10 000, men...
Geir Toskedal i KrF er villig til å diskutere saken, men advarer samtidig mot at midlertidige løsninger fort kan bli permanente.
– Da kan vi få dårligere løsninger på lang sikt. Dette må vurderes nøye, sier han.
Verken Toskedal i KrF eller Skjelstad i Venstre vil svare et klart «ja» eller «nei» på om de er villige til å fire på kravet om 10 000 syrere i bytte mot et forlik med regjeringen.
– Vi har vært krystallklare på at vi ønsker å ta imot 10 000 i løpet av to år. Hva som blir situasjonen etter at vi har forhandlet, det får vi se, sier Skjelstad.
– Men det er jo flertall på Stortinget for å ta imot 10 000?
– Ja, det er jo ikke like godt å si hva vi har flertall for etter at vi har forhandlet, svarer Venstre-politikeren.
Vil ikke tvinge regjeringen i kne
Sivertsen i Ap svarer slik på hvorfor han mener det er en dårlig idé å tvinge regjeringen i kne i denne saken.
– Regjeringens oppgave er å gjennomføre den politikken Stortinget vedtar. Det er veldig mye lettere hvis det er en politikk som regjeringen er enig i, enn dersom Stortinget instruerer regjeringen til å gjennomføre en løsning de egentlig ikke aksepterer, sier han.
Slike uttalelser har SV-leder Audun Lysbakken liten forståelse for.
– Regjeringen er en mindretallsregjering som må forholde seg til flertallet på Stortinget. Det er helt vanlig at en mindretallsregjering blir nedstemt. Det har skjedd i store saker før. For eksempel var det et flertall av opposisjonspartiene på Stortinget som satte i gang barnehagereformen, mot Bondevik-regjeringens vilje, sier han.
.
