Hopp til innhold

– Ny tomtefestelov kan være i strid med menneskerettighetene

Den forrige loven om tomtefeste ble erklært i strid med menneskerettighetene på grunn av for lave festeavgifter. Men også regjeringens nye lovforslag kan være i strid med menneskerettighetene, mener revisjonsselskap. Årsak: Avgiftene kan være for høye.

Tomtefesteloven

Hva er riktig pris å betale i året for en nærmest evigvarende leierett? Når og hvor mye skal prisene kunne justeres? Det strides festere og grunneiere om.

Foto: Torstein Lindheim

Den betente striden rundt reglene for tomtefeste fortsetter.

På oppdrag fra Tomtefesterforbundet, har revisjons- og rådgivingsselskapet Deloitte gått gjennom forslaget til ny tomtefestelov.

Konklusjon: Reglene kan være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Den forrige loven ble dømt lovstridig av EMK i 2012.

Eiendomsadvokat Thorvald Nyquist i Deloitte, mener særlig de nye maksprisene er problematiske, og savner at de økonomiske konsekvensene av loven utredes grundig.

– Festeavgiftene kan mangedobles

I forslaget til ny lov, som kom like før påske, får grunneierne ved fornyelse av festeavtaler, rett til å sette ny pris basert på verdien på tomta, maksimalt 11.400 kroner i året per mål tomt.

Konsekvensen for den enkelte fester er at man får en høyere festeavgift enn det man kan oppfatte er et rimelig resultat, sier eiendomsadvokaten.

Deloittes regnestykker viser at for enkelte festere vil avgiften øke fra et par tusen til over femti tusen kroner i året.

At tomtefesteloven skulle endres har ligget i kortene siden 2012, etter en dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike.

Domstolen mente norsk lov i mange tilfeller ga grunneierne så lav inntekt fra tomtene at det var i strid med menneskerettighetenes vern av eiendomsrett.

  • LES OGSÅ:

– Risikerer ny skjevhet, men motsatt vei

Selskapet Deloitte har selv regnet på det de mener er en rimelig avkastning på en festetomt, og kommet til at maksprisen burde vært om lag halvparten av regjeringens forslag.

Nyquist mener man dermed risikerer å lage en ny skjevhet motsatt vei av den forrige: altså at vi går fra for lave til for høye festeavgifter.

– Vi risikerer at vi nå får en lovendring som er så dramatisk at vi kan se en ny sak til Strasbourg, med festernes rettigheter for øyet, fordi det mangler økonomiske vurderinger for de tallene som nå ligger til grunn, sier Nyquist.

– Lovforslaget ivaretar også festerne

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet, sier at regjeringen har gjort grundige vurderinger av hvordan de nye reglene vil slå ut.

– Jeg mener at vi har funnet en god og balansert modell for hvordan dette kan gjøres videre, som også ivaretar festersiden godt, sier Brein-Karlsen til NRK.

Når det gjelder risikoen for at Norge nok en gang havner i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, denne gang på vegne av tomtefesterne, svarer han slik:

– Den risikoen har vi et ganske avslappet forhold til, sier han.

Saken ligger nå til behandling i justiskomiteen på stortinget. Innstillingen fra komiteen skal være klar 2. juni.

AKTUELT NÅ