– Norge bryter miljøavtale for eksplosivene

I en miljøkonvensjon for havmiljø oppkalt etter vår egen hovedstad, har Norge lovet å stoppe gamle miljøsynder som å bare kaste våpen og ammunisjon på havet, og rapportere om eksplosiver som allerede er dumpet i havet.

Konvensjonen heter OSPAR-konvensjonen, eller Oslo Paris-konvensjonen.

Generelt har Norge gjennom OSPAR-konvensjonen forpliktet seg til å gjennomføre ulike tiltak som forhindrer at man forurenser havmiljøet. I forbindelse med eksplosive krigsetterlatenskaper er det konkrete forpliktelser.

– Man har ikke lov til å dumpe ammunisjon eller skip som inneholder ammunisjon, og man har en forpliktelse til å rapportere inn forekomster av ammunisjon i havet, forteller forsker Kjetil Longva i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK.

Konvensjonen ble undertegnet i 1972, da flere europeiske land ble enige om å forby all form for dumping.

Tidligere hadde mange land dumpet store mengder eksplosive krigsetterlatenskaper i havene i Europa. Blant annet ble det rett etter andre verdenskrig drevet storstilt utskiping på norske fjorder, hvor man rett og slett kastet det som lå igjen etter tyskernes kapitulasjon rett på havet.

– Har Norge fulgt opp det man har forpliktet seg til?

– Vi har fulgt opp ved å innføre forbud mot dumping av ammunisjon, men vi har ikke startet rapporteringen av forekomster ammunisjon i havet i dag, sier Longva.

– Så norske myndigheter har altså ikke fulgt opp den konvensjonen man har undertegnet i tilstrekkelig grad?

– Det stemmer.

I dette kartet sees dumpeplasser i havet slik de er rapportert inn til OSPAR-konvensjonen:

Det er tydelig flere registreringer utenfor andre europeiske land enn Norge.

Ikke ufarlige stoffer som ligger i havet

NRK har tidligere skrevet at det totalt finnes over 200 000 tonn eksplosive krigsetterlatenskaper rundt om i Norge, og at Finnmark er verstingfylket.

At gamle rester etter krigen ligger å ruster på havets bunn er ikke ufarlig, kan Bellona fortelle.

– 200 000 tonn av den typen avfall det her er snakk om kan ha ikke bare helserisiko og fare for materielle verdier. Det kan også være en forurensningsfare og gi potensiell miljøskade, sier fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona til NRK.

I rapporten fra regjeringens arbeidsgruppe som har sett på eksplosivene i norsk natur slås det fast at selve eksplosivene ikke brytes ned i naturen, eller brytes ned svært sent.

Både FFI og Bellona er enige om at flere av stoffene i eksplosiver kan være giftige.

Bellona er tydelig på at det er for tidlig å konkludere med at stoffene bare kan bli liggende på bunnen, og sier de ønsker mer kartlegging.

– Dette er et eksempel på at uttrykket «det du ikke vet, har du ikke vondt av» ikke alltid er riktig. Som for all annen forurensning vil lekkasje av giftige stoffer fra denne typen avfall kunne berøre både folks helse og naturens produksjonsevne der det er kontakt med dette, sier Kristensen.

Hva mener dere må gjøres?

– Vi må få bedre oversikt over hvor denne typen avfall ligger, hvilke typer avfall det er snakk om og ikke minst en risikovurdering om hvilken fare dette representerer, svarer fagrådgiveren i Bellona.

Vet du om steder det finnes eksplosiver? Varsle NRK og vær med på å lage et bedre oversiktskart her.

Klif: – Ingen planer om å sette i gang kartlegging

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) satt i regjeringens arbeidsgruppe for å bidra på miljøfeltet. Etaten kan imidlertid ikke love noen større kartlegginger etter at rapporten er kommet på bordet.

– Det er alltid ønskelig med mer forskning, men vi har ikke tenkt å sette i gang noen storstilt kartlegging på dette. Det er svært vanskelig og svært kostnadsdrivende med slike undersøkelser, sier seksjonssjef Thomas Hartnik i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til NRK.

Klima- og forurensningsdirektoratet vil ikke svare på spørsmål om Norges oppfyllelse av OSPAR-konvensjonen. Direktoratet henviser til Miljøverndepartementet. Departementet skulle stille til intervju med NRK onsdag morgen, men avlyste avtalen og henviser til Kystverket.

Kystverket svarer dette per e-post onsdag formiddag:

– Kystverket ivaretar Statens beredskaps for akutt forurensing og har ikke ansvar for å følge opp dumping av eksplosiver i kystsonen eller i hav, skriver Hans Petter Mortensholm i Kystverkets beredskapsavdeling.

Kystverket opplyser at de har deltatt i arbeidet med regjeringsrapporten om eksplosiver og at de har deltatt på enkelte internasjonale OSPAR-møter med bakgrunn i overvåking av noen konkrete skipsvrak utenfor kysten av Skagerrak.

Miljøverndepartementet innrømmer manglende rapportering

Etter at saken hadde vært sendt på NRK Dagsnytt tok Miljøverndepartementet igjen kontakt og ville stille til intervju likevel.

– Vi skal bidra med å rapportere funn. Det ble for tre år siden vedtatt i samarbeidet en ny anbefaling om at det skulle etableres en sentral database med årlig rapportering. Foreløpig har vi ingen slik database i Norge og derfor har vi ikke rapportert inn til OSPAR, innrømmer politisk rådgiver Audun Garberg (SV) i Miljøverndepartementet på telefon.

– Hvorfor følger vi ikke opp forpliktelsene våre?

– Nå er dette en frivillig rapportering, men vi har som ambisjon å gjøre det og sørge for at vi får rapportert innen fristen i år den 1. september. Da må vi først få en oppdatert oversikt i Norge, sier Garberg.

Han opplyser at det har vært en utfordring at det per i dag ikke finnes systemer som tilfredstiller ønskene fra det internasjonale samarbeidet.

– Hvorfor klarer ikke vi det andre land klarer?

– Vi har tidligere rapportert inn funn fra norske farvann, men vi har ennå ikke fått bygd opp en slik database som OSPAR ønsker at vi skal ha. Når den er på plass vil vi bidra til samarbeidet, sier Garberg.

Politikeren understreker at ansvaret er spredt på flere, og at departementets oppgave i stor grad handler om å videreformidle informasjonen.

Selv om Klima- og forurensningsdirektoratet ikke vil svare som ansvarlig for Norges internasjonale forpliktelser, er de likevel opptatt av at eventuelle nye forekomster må de vurderes, også miljømessig. Da ligger mye av ansvaret på tiltakshaverne, de som eventuelt vil bygge noe på området, opplyser etaten.

Les også: Rådet hvis du finner noe: Ikke rør, ring politiet

Samtidig innrømmer Klif at heller ikke de vet nok om miljøfarene med de dumpede eksplosivene.

– Vet man nok om miljøfarene?

– Nei, det vet man nok ikke. Det er noen undersøkelser som viser liten spredning av miljøgifter fra dette per i dag, men vi vet ikke hvordan slik forurensning vil bli i framtiden og hvordan spredningen skjer. Det er også svært ulike typer kjemikalier i disse eksplosivene, svarer Hartnik.