Til sammen 946 millioner kroner ble utbetalt av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for skader som er oppstått på private og offentlige sykehus, og i primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten i fjor. Det er ny rekord. Over 5000 pasienter og pårørende klaget, men bare 3 av 10 fikk medhold.
I fjor kom det inn 5065 klager fra pasienter og pårørende som mente at det var skjedd feilbehandling. Det er en liten nedgang i antall klager fra året før, men likevel 50 prosent flere enn i 2008.
Helse Sør-Øst verstingen
Helse Sør-Øst troner på toppen av erstatningslista med nesten 400 millioner i utbetalinger. Regionen har både flest pasienter og flest klager.
Deretter følger Helse Vest med 142 millioner i utbetalinger, og primærhelsetjenesten med 116 millioner.
Helse Midt-Norge har ligget flatt i klagetall i mange år. I alle de andre regionene øker klagene.
Dobling i privat helsetjeneste
Tallene viser at erstatningsutbetalingene etter skader i privathelsetjenesten er mer enn doblet på ett år, fra 12 til 21 millioner.
Mens erstatningene for legemiddelskader er kraftig redusert fra 24 millioner for tre år siden, til 2,6 millioner i fjor
Se hele lista under.
Bare 3 av 10 klagere vinner fram
29 prosent av klagene som ble ferdigbehandlet i 2013 fikk medhold. Det er noen færre enn årene før.
I alt 1384 pasienter og pårørende fikk medhold i fjor, og deler altså på erstatningssummen på 946 millioner. Det gir en snittutbetaling på 684 000 kroner.
De dyreste skadene befinner seg i kategorien fødselsskade på barn. Her fikk 23 barn til sammen 100 millioner kroner i erstatning, et snitt på 4,3 millioner kroner.
Mange klager på kreftbehandling
Aller flest erstatninger er utbetalt til pasienter som klaget på ortopedisk behandling, det vil si blant annet si beinbrudd, ryggoperasjoner og hofteproteser.
Deretter følger feilbehandlede kreftpasienter. I alt 619 pasienter og påhørende hadde klaget på kreftbehandling og søkt om erstatning. De største gruppene er pasienter med kreft i tarm og bryst.
Utbetalingene til de 215 som fikk medhold i klagen, var i snitt på 777 000 kroner i fjor.
– Klagene går særlig på forsinket kreftdiagnose og for sen oppfølging og behandling, sier kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning.
Like stor erstatning ble utbetalt til de 33 som fikk medhold i feilbehandling innen psykiatri/psykologi i fjor.
Dyre vaksineskader
80 personer fikk i fjor til sammen over 73 millioner kroner i erstatning for bivirkninger etter svineinfluensavaksinen Pandemrix. Til sammen har 403 personer meldt inn skader som dreier seg om svineinfluensavaksinen Pandemrix.
Av de 80 som har fått utbetalt erstatning, er 56 barn og unge og 10 voksne som har fått narkolepsi som følge av vaksinen.
Skader som følge av feilbehandling hos tannleger førte til 106 utbetalinger på gjennomsnittlig 109 000 kroner. Omtrent like mange klagere fikk medhold når det gjelder feilbehandling innen psykologi/psykiatri.
32 fikk erstatning etter mislykket plastikkirurgi og kosmetisk behandling. I snitt ble utbetalingen på 82 000 kroner.
Mørketall
Pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus sier han tror det fortsatt er store mørketall, selv om erstatningsutbetalingene øker.
Det bygger han på at både han og de andre pasientombudene merker at pasientene er lite fokusert på å søke erstatning, selv om flere og flere er blitt mer oppmerksom på klagemuligheten.
Alvorlig for samfunnet
Tallene sier ikke noe om antall feilbehandlinger ute i helsevesenet, bare om de sakene som er klaget inn til NPE.
– Størrelsen på erstatningene viser at det er viktig å tilbakefører kunnskap om sakene våre til helsetjenesten, påpeker direktør i Norsk pasientskadeerstatning NPE, Rolf Gunnar Jørstad.
Han sier helsevesenet selv må se på hva som går galt og legge opp rutiner og systemer slik at vi får en sikrere helsetjeneste der det skjer færre feil. Dette arbeidet er av stor samfunnsmessig betydning, både økonomisk og menneskelig.
– Statistikk og oversikt over risiko for skader og skadeomfang er viktig i dette arbeidet, understreker Jørstad.
Korter ned køen
At utbetalingene er så store i 2013, handler i hovedsak om at NPE har behandlet flere saker enn årene før, forteller Jørstad.
– Jeg er glad for at 300 flere pasienter enn året før fikk endelig erstatningsoppgjør i fjor. Når man har vært uheldig og fått en pasientskade grunnet feilbehandling, er det å få avklart og utbetalt erstatning for det økonomiske tapet man har fått, naturlig nok svært viktig for den enkelte, sier Jørstad.
Raskere saksgang
Saksbehandlingstiden i NPE er kortet ned i 2013, med gjennomsnittlig 35 dager når det gjelder å avklare om klageren har rett til erstatning, og i snitt 45 dager i prosessen med å fastsette erstatningssummen.
Jørstad sier det er et mål å korte ned saksbehandlingstiden ytterligere.
– Raske og riktige avgjørelser er av stor velferdsmessig betydning for dem som henvender seg til oss, sier han.
Jobber med fornying og forbedring
Helse Sør-Øst, som ligger på erstatningstoppen med 395 millioner i utbetalinger i fjor, er en gigant som dekker over 50 prosent av spesialisthelsetjenesten i Norge. Helse Sør-Øst har dermed relativt sett lavere erstatningsutbetalinger (41 prosent) enn størrelsen skulle tilsi.
– Det er ingenting som tyder på at det er mer skader i helsevesenet i dag enn tidligere, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard.
I dekningsområdet til Helse Sør-Øst bor det 2,8 millioner mennesker. Systemet omfatter 10 helseforetak med over 30 sykehus. I Helse Sør-Øst arbeider det 75 000 mennesker.
– Alle vår sykehus jobber kontinuerlig med å redusere antall uønskede hendelser i pasientbehandlingen og det foregår et bredt forbedringsarbeid på mange plan. Skader og uønskede hendelser som meldes til NPE, Meldeordningen og Helsetilsynet brukes både lokalt og regionalt for å lære av og for å forebygge at lignende hendelser skal skje igjen, sier Andersgaard.
Hun forteller at Helse Sør-Øst nylig har vedtatt en strategi for kvalitet og pasientsikkerhet. I tillegg satser regionen mye på fornying og standardisering av teknologiske løsninger og arbeidsprosesser.
– Alt dette har som mål at kvaliteten og sikkerheten i pasientbehandlingen skal bli tryggere og bedre, sier Andersgaard.