140.000 barn tilhører kirka uten å være døpt

– Det føles som et overgrep at kirken skal ha førsterett på mitt livssyn, sier 17-år gamle Katja Hansen.

Da hun var 15 år og det man kaller livssynsmyndig, ønsket hun å melde seg inn i Human-Etisk Forbund. Da fikk hun et brev i posten om at hun allerede tilhørte Den norske kirke.

– Jeg ble ganske sjokkert. Hverken jeg eller foreldrene mine skjønte noe av det. De hadde valgt navnefest for meg og ikke barnedåp nettopp fordi jeg skulle få velge selv. Likevel tilhørte jeg altså kirken fordi pappa er medlem der, selv om han ikke er et aktivt medlem.

For å bli et fullverdig medlem i Human-Etisk forbund måtte derfor Katja først melde seg ut av Kirkens registre.

– Jeg måtte finne et skjema på nett som skulle printes ut og få tillatelse fra foreldrene mine. Faktisk en ganske stor prosess. Det kan jo ikke være sånn at man ikke selv skal få bestemme hvor man skal melde seg inn. At du for eksempel automatisk registreres inn i Arbeiderpartiet hvis en av foreldrene dine er medlem der, det går jo ikke. Det skal være et valg jeg gjør.

– Naturlig at også barna tilhører menigheten

Den såkalte tilhørighetsordningen gjelder alle tros- og livssynssamfunn, men som gammel statskirke er 140.000 barn i dag tilhørende Den norske kirke.

– Vi synes det er et litt høyt tall. Noe skyldes nok at vi ikke er flinke til å oppdatere registrene våre, for eksempel at noen barns dåp ikke blir registrert i medlemsregisteret vårt, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

Han ser flere fordeler med ordningen.

– I en kristen kontekst er det naturlig å tenke at hele familien, også barna, tilhører menigheten. Vi og de fleste andre har et stort tilbud til barn og unge som vi tilbyr uansett om de er døpt eller ikke.

Begrepet tilhørig har dukket opp for å regulere hvordan statsstøtten til tros- og livssynssamfunn fordeles. Den norske kirke får en sum penger som politikerne bestemmer, og ikke penger basert på hvor mange medlemmer de har. Denne summen er utgangspunktet for hvordan statsstøtten til de andre tros- og livssynssamfunnene fordeles.

– Trossamfunn som for eksempel praktiserer voksendåp som kriterium for medlemskap, kan få tilskudd for barna i trossamfunnet på lik linje med trossamfunn som gir medlemskap til barn, forklarer statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H).

– Det er viktig å sikre trosfriheten og å sørge for likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det er det som er bakgrunnen for lovens bestemmelser om tilhørighet.

Beskjed på fødestua

Bekkelund i Kirkerådet forstår Katjas opplevelse og skjønner at det kan komme brått på at man ufrivillig tilhører kirka.

– Det er viktig å si at tilhørighet absolutt ikke har noe med tro og medlemskap å gjøre. Vi synes denne sammenblandingen er uheldig. Ordningen med tilhørighet er statens ordning, ikke vår, og den opphører med en gang barnet fyller 18 år.

– Men hva skjer dersom en av foreldrene dine er medlem av Den norske kirke og en for eksempel er medlem av Human-Etisk Forbund?

– I dag er det dessverre en forrangsordning som gjør disse at barna automatisk havner inn under Den norske kirke. Dette tok Kirkemøtet til ordet for å endre i 2011 slik at staten behandler alle trossamfunn likt. Kanskje en løsning kan være at foreldre som er medlem av ulike trossamfunn på fødestua får beskjed om at de må bestemme hvilket trossamfunn barna skal tilhøre, sier Bekkelund.

Overgrep mot religionsfrihet

– Det er absurd at barn til foreldre som har valgt bort dåp, fortsatt står i kirkens register, sier styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen.

Human-Etisk Forbund har fått Norstat til å gjennomføre en spørreundersøkelse hvor 1.000 personer har fått spørsmålet om de støtter Den norske kirkes tilhørighetsordning. 50 prosent svarer ja.

– Voksne er nok vant med at denne ordningen finnes, men undersøkelsen viser også at motstanden er over 50 prosent blant de spurte som er under 30 år.

Selv om også humanetikerne får regne medlemmenes barn som tilhørende, støtter de overhodet ikke denne ordningen.

– Vi mener at det skal være et aktivt valg å melde seg inn i et trossamfunn, ikke at det aktive valget skal være å melde seg ut. At man står i registrene til et tros- og livssamfunn helt til man melder seg ut, er langt på vei et angrep på barn og unges religionsfrihet, avslutter Hedalen.